Enighet om skatteendringer for oljeindustrien

Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i SAFE.Foto: Mette Møllerop
Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i SAFE.Foto: Mette Møllerop

Krisepakken for oljeindustrien ble vedtatt mandag 8. juni. De viktigste punktene er friinntekten som settes til 24 prosent, det blir ingen endring i selskapsskatten, og selskapene får utgiftsføre investeringer i særskatten for 2020 og 2021.

– Jeg oppfatter at bransjen i stor grad er blitt imøtekommet, og det er SAFE veldig fornøyd med, sier Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i SAFE. Tiltak som sikrer arbeidsplasser var helt avgjørende for SAFE sin holdning til denne økonomiske pakkeløsningen.  

Et bredt forlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ga oljeindustrien den løsningen arbeidsgiverorganisasjoner og fagforbund har etterlyst. Ikke uventet er det både skuffelse og kritikk fra andre aktører. Både SV og miljøbevegelsen mener dette er en subsidiering av oljenæringen. De er redd pengene går til utbygging av nye oljefelt, oljefelt som de mener ikke engang vil være lønnsomme. SV stiller også spørsmål ved om skatteendringene vil komme leverandørindustrien til gode, slik formålet er. Aker Kværner-verftene på blant annet Stord og i Verdal vil ha tomme ordrebøker i 2021/2022, og uten oppdrag fra oljeoperatørene, vil tusenvis av arbeidstakere være uten jobb om relativt kort tid.

Statlig hjelp til oljeprisnedgang?

Professor emeritus Diderik Lund ved Universitetet i Oslo, UIO, sa til NRK Dagsrevyen mandag 8. juni at skattelettelsene til oljenæringen vil føre til at Norge vil utvinne olje og gass i flere år enn vi ellers ville ha gjort. – Det vil få den effekten at det blir startet opp olje- og gassprosjekter som nå ser ulønnsomme ut, men som vil bli lønnsomme med denne skattepakka.

Lund mener dette er en sponsing av oljeindustrien. Han stiller også spørsmål ved om politikerne vil avhjelpe prisfall på oljen ved å overføre mer av risikoen på statens regning.

Flere arbeidsplasser er en forutsetning

En klar forutsetning for SAFE sin støtte til bransjens forslag, er at tiltakene skal ende opp i fysisk flere arbeidsplasser, og det har vi en klar forventning om at ligger i denne pakken, sier Hilde-Marit Rysst.

– Etter at oljepakken ble vedtatt, skal arbeidsplassene og ikke minst inntektene til velferdsstaten i mye større grad være sikret. Det er altså vår forutsetning, og det er udelt positivt for befolkningen i Norge. SAFE forventer og å få en nærmere avklaring på hvordan dette kravet skal bli fulgt opp av myndighetene.

Krav til plan for utslippsreduksjon og grønne investeringer

Kilde: Høyres stortingsgruppe

  • Selskapene får utgiftsføre investeringer umiddelbart i særskatten for årene 2020 og 2021.
  • Friinntekten settes til 24 prosent innenfor de midlertidige skatteendringene. Dette gjelder i 2020 og 2021, samt for prosjekter hvor plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) er innlevert innen 2022 og godkjent innen 2023.
  • Det etableres en ordning med negativ terminskatt, som gjør at selskapene får utbetalt skatteverdien av forventet underskudd gjennom inntektsåret.
  • Det settes ned et utvalg for grønne investeringer.
  • Regjeringen vil sammen med bransjen lage en plan for hvordan utslippene på norsk sokkel reduseres med 50 prosent innen 2030.
  • Det skal legges fram forslag til nye krav til null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.

I planen ligger det også en forutsetning om et utvalg som skal jobbe med «grønne investeringer. Regjeringen skal sammen med bransjen fremme forslag om utslippsreduksjon.

Bransjens egen kompetanse er en forutsetning for et grønt skifte, sier Hilde-Marit Rysst.

– Vår bransje er den økonomiske muskelen som kan drive det såkalte «grønne skiftet». Vår bransje sitter på den tekniske og faglige kompetansen som er den viktigste forutsetningen for å komme videre med grønne løsninger. Hvis ikke myndighetene hadde klart å samle seg om tiltak som sikrer bransjen nå, ville dette i stedet blitt et stort tilbakeskritt, sier Rysst.

Uten de økonomiske midlene, de menneskelige ressursene og utviklingsmiljøene som vår bransje representerer, vil ikke Norge nå klimamålene vi har satt oss, eller bidra til å utvikle fremtidens grønne energi.

Skriv ut siden