For stor gjennomtrekk blant de ansatte gjør at for få fast ansatte har nødvendig kunnskap og driftskompetanse på landanlegget, mener forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst.

Petroleumstilsynet har fått innrapportert 178 hendelser, hvorav 68 er klassifisert som gasslekkasjer, utslipp eller brannhendelser. Det er altfor mye, sier SAFE-lederen.

Anleggsleder ved Hammerfest LNG, Andreas Sandvik, avviser dette i en kommentar til NRK. Han mener antall hendelser virker høyt fordi de har god kultur for innrapportering.

– Vi rapporterer alle hendelser. Selv små ting som skjer på anlegget blir rapportert som et føre-var-prinsipp, sier Sandvik.

Sandvik mener heller ikke at det er for få ansatte, selv om han er enig i at anlegget har hatt utfordringer med store utskiftninger.

– Vi har veldig kompetente og erfarne folk på anlegget. Vi har gode systemer og gode prosedyrer for å kunne følge opp anlegget på en best mulig måte, sier Andreas Sandvik til NRK.

Høy kompetanse hos noen er ikke tilstrekkelig

At en del av arbeidsstokken har høy kompetanse og lang arbeidserfaring, endrer ikke situasjonen. For mye gjennomtrekk er et problem, i tillegg er det også periodevis for få ansatte på jobb, sier Rysst.

Det springende punktet er anleggskompetanse.

– Når det i alle år har vært et problem at folk som blir ansatt slutter etter kort tid, får ikke arbeidsstokken utviklet den kompetansen som skal til for å drifte anlegget på en sikkerhetsmessig god nok måte.

SAFE-klubben på Hammerfest-anlegget har jobbet opp mot bedriften i lang tid, både for å få flere folk ansatt og få folk til å bli værende på anlegget.

– Det er viktig å få synliggjort at de ansatte som har vært her i mange år, har høy kompetanse, men de er for få. Det ser ikke ut til at ledelsen har samme oppfatning. Det er forøvrig et syn og en holdning mange bedrifter deler. Både her og ellers i Equinor, har arbeidsgiver og arbeidstaker forskjellig oppfatning av hva som er forsvarlig størrelse på bemanningen.

Skiftordninger er et nøkkelord

En av årsakene til at folk slutter, er at de får jobb offshore. På sokkelen kjøres en skiftordning som gir fire uker avspasering. For folk som pendler, er denne skiftordningen avgjørende for å kunne følge opp familiene sine på en god måte.

Landanleggene har skiftordninger som ikke er tilpasset pendlerne.

Hammerfest har ikke all verdens arbeidsplasser å tilby familier som vurderer å flytte til området.

– I startfasen var byens politikere og myndigheter innstilt på å legge til rette for flytting, med gode økonomiske ordninger. Dessverre glapp det etter hvert på jobbmuligheter.

Hammerfest og omland har heller ikke et befolkningsgrunnlag som gjør at de kan klare seg med ansatte rekruttert fra nærliggende distrikt. I motsetning til for eksempel Mongstad, er avstandene i Finnmark for store for pendling til og fra jobb.

– Man kan ikke late som om denne situasjonen ikke eksisterer. Anlegget er sårbart på anleggskompetanse på grunn av for stor gjennomtrekk. Vi forventer at ledelsen rydder opp. Sammen med klubben og de ansatte må ledelsen se på hvilke skiftordninger som kan brukes for at ansatte blir værende i Hammerfest. Det må legges til rette gode forhold som gir anlegget en sikkerhetsmessig og robust forsvarlig drift, sier Hilde-Marit Rysst.