Chemical Safety Board (CSB) presenterte noen foreløpige konklusjoner fra sin pågående granskning av Deepwater Horizon-ulykken under sin høring i Houston forrige uke. Manglende fokus på faren for storulykker trekkes fram.

Les også: Mer fokus på storulykker

Les Furres innlegg i høringen HER

 Grankningsorganet peker på at Transocean og BP hadde flere mangler i systemene for sikkerhetsstyring som bidro til ulykken. Sikkerhetstiltak  som ble brukt  av de to selskapene  før ulykken hadde  ikke tilstrekkelig fokus på storulykkesrisiko.  Systemene som var i bruk før Deepwater Horizon-ulykken var i følge CSB fokusert på tiltak for å unngå personskader om bord.

– Det er godt å registrere at CSBs foreløpige konklusjoner er så sammenfallende med det SAFE nå har understreket i to CSB-høringer etter ulykken, nemlig et ensidig fokus på adferdsbasert personsikkerhet og fravær av fokus på storulykkerisiko, sier HMS-ansvarlig i SAFE, Roy Erling Furre.  

I høringene har han også tatt til ordet for et internasjonalt samarbeid, basert på den norske 3parst-modellen for å utarbeide felles standarder for sikkerhetsindikatorer for petroleumsindustrien verden over.

CSB peker også på at til tross for at viktige sikkerhetsindikatorer ble identifisert i nedstrømsprosesser etter raffinerieksplosjonen ved BP Texas City, har ikke oppstrømsvirksomhet verken i BP, Transocean, bransjen for øvrig eller regulerende myndigheter i USA trukket lærdom fra funnene som ble gjort etter Texas City-ulykken..

BP og Transoceans systemer for risikovurdering var utilstrekkelige, fastlår CSB. For eksempel var dokumentet som skulle harmonisere sikkerhetskravene mellom selskapene et «minimalt dokument» som fokuserte kun på personsikkerhet. Dokumentet inneholdt ingen planer for forebygging av en storulykke, for eksempel ved tap av brønnkontroll.

 Beredskapen for forbygging av en storulykke på » Deepwater Horizon» var i hovedsak basert på rask og riktig inngripen av mannskapet for å forhindre en katastrofe, for eksempel å avlede strømmen av hydrokarboner bort fra riggen under en utblåsning.»Avhengighet av menneskelig reaksjon alene i en nødssituasjon er ikke tilstrekkelig. En grundig risikovurdering burde ha identifisert denne risikoen», konkluderer CSB.

 Det var ingen skriftlige prosedyrer for hvordan man skulle gjennomføre «negativt trykk test» for å kontrollere integriteten til sementforseglingen på brønnen, en operasjon som ble gjennomført samme dag som ulykken inntraff. Det forelå heller ingen skriftlige kriterier for å avgjøre om testen var vellykket.

 Systemer for å håndtere sikkerheten ved prosessendringer var utilstrekkelige. Prosedyren for å stenge boreoperasjonen ble endret fem ganger i løpet av den siste uken før ulykken inntraff. Det er imidlertid ingen tilgjengelig dokumentasjon på at håndtering av endrede prosedyrer eller risikoanalyse i forbindelse med disse ble gjennomført.

En drøy måned før ulykken på Deepwater Horizon var mannskapet for sene til å håndtere et «brønnsparkk» ,  en uforutsett tilstrømning av hydrokarboner i brønnen som kan føre til utblåsning. BP etterforsket hendelsen, men etter uformelle, muntlige diskusjoner med Transocean, ble det ikke gjort noen endringer i prosedyrene etter hendelsen.

CSB opplyste på høringen i Houston at den endelige granskningsrapporten etter planen vil foreligge i løpet av 1. kvartal neste år.