En rekke foredragsholdere med stor kompetansefaglig spennvidde, ga deltakerne på SAFEs HMS-konferanse både ny kunnskap og utfordringer til videre refleksjon.

Se programmet for konferansen HER

23 foredragsholdere klarte å holde den røde HMS-tråden, og sørget for at de forskjellige innleggene til sammen ga et helhetlig bilde av dagens situasjon og morgendagens utfordringer. At de to dagene også sosialt sett ble svært hyggelige, viser at de to ansvarlige HMS-folkene til SAFE, Halvor Erikstein og Roy Erling Furre, har funnet en form som tar vare på både det formelle og uformelle.

Ledelsesfilosofi – et angrep på den norske tre-partsmodellen

 De Facto-forsker Bitten Nordrik satte standarden ved sitt foredrag om norske ledelsesformer som i stadig større grad preges av amerikansk ledelsesfilosofi, oppsmuldring av den norske tre-partsmodellen i arbeidslivet, og en utvikling av arbeidsmiljøundersøkelser som er på ville veier.  Arbeidslivet individualiseres, samtidig som menneskeverdet til den enkelte ansatte reduseres.

Per Fugellis foredrag handlet også om menneskeverdet satt inn i en ramme som styres av aksjekurs og kapitalistisk grådighet. Viktigheten av tilhørighet, enten flokken er familie og venner eller kolleger på arbeidsplassen, er avgjørende for den enkeltes helse.

–          Fire viktige punkter er avgjørende for god helse: verdighet, handlingsrom i eget liv, tilhørighet og likevekt.»

Fugelli brukte befolkningen på Røst som referansegruppe.

–          På Røst ville de sagt; være høvedsmann i eget liv, å ha en rimelig grad av eiendomsrett til seg selv, også i arbeidslivet.

Varmt arbeid

De to svenske forskerne Marianne Dalene og Gunnar Skarping, viste den negative betydningen varmt arbeid har for oss alle, selv om vi ikke jobber i en industri som bruker varmt arbeid i produksjonen. Vi lever i et plastsamfunn og vi bruker daglig produkter som inneholder epoxy og polyretan. Billakk, interiøret i bilen, lim, tekstiler i møbler og lignende er noen eksempler.

–          Det nærmer seg St. Hans. Ikke lag St. Hans-bålene om til brennende søppelhauger, advarte Dalene.

De tok forskerne påpekte viktigheten av å foreta målinger av gass og annet utslipp på arbeidsplassen under alle værforhold og på de stedene hvor utslippene er verst.  Flere av de måleresultatene som foreligger i rapporter i dag, gir ikke et riktig bilde av de faktiske arbeidsforholdene for dem som jobber der.

Dette er også i tråd med kritikken som ble framført av SAFEs yrkeshygieniker, Halvor Erikstein, Susan Michaelis, tidligere flykaptein, nå forsker med doktorgrad på helse- og flysikkerhet ved eksponering for giftig innemiljø i fly, Morten Isaksen, overingeniør i Hydro og Harry Stiegler Brevik, tidligere turbintekniker i Statoil, i dag ufør og helsemessig ødelagt etter å ha vært i nærkontakt med turbinoljer i flere lange arbeidsår. Uten dokumentasjon på hvor mye, hvor ofte og over hvor lang tid man har vært utsatt for giftige utslipp, er det vanskelig å oppnå status som ”syk på grunn av yrkesskade”.

Hvorfor brukes ikke ny teknologi?

Konferansen hadde med to representanter for ny teknologi. Jan Kristian Vasshus, Cubility, medoppfinner av MudCube, et innelukket og stillegående system for behandling av boreslam, og Tonny Berge, Safety Tools, utvikler av slipe- og kutteverktøy som har redusert støy og vibrasjon, og heller ikke er brannfarlig.

Særlig for MudCubes del, sitter oljeselskapene fortsatt på gjerdet og velger å bruke et gammeldags og helsefarlig system for behandling av boreslam.

Erikstein spurte om funksjonelt regelverk virkelig fremmer nyskapning og forbedring, eller om vi heller trenger klare krav som håndheves av en tydelig myndighet?

Hvem har ansvar – hvem tar ikke ansvar?

Tore Tjelmeland er en foredragsholder med spesiell bakgrunn. Han er stillasbygger og doktorgradsstipendiat innen emnet risikobegrep. Han hadde et spennende, og til dels også humoristisk foredrag om risiko i oljebransjen og selskapenes holdning til prosedyrer og ansvar. I løpet av året vil han komme med en artikkel om temaet i SAFE magasinet.

Jan Olsen er far til stillasarbeider Tom Erik Olsen som omkom da han falt 15 meter ned fra et stillas på Oseberg B-plattformen i Nordsjøen. Han overlevde fallet, men døde etter feilbehandling på Haukeland sjukehus. Ingen tar ansvar, verken operatør eller sjukehus.

Statsadvokaten har henlagt saken med begrunnelsen ”vi har funnet at det ikke var hensiktsmessig med foretaksstraff. Vi har ikke funnet noen enkeltpersoner vi kan straffe”, sier førstestatsadvokat Harald L. Grønlien.

–          Vi trodde det nettopp var da man ga selskapene foretaksstraff, sier Jan Olsen.

Rolf Wiborg, nå spesialrådgiver, tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet påpekte i sitt foredrag at ansvar er noe man har, ikke noe man tar.

Asle Hansen, Dagbladjournalisten som har brukt millioner av ord, metervis med spalteplass og flere års graving i selskapenes manglende vilje til å erkjenne ansvar, fulgte opp temaet med et kritisk innlegg som var rettet både mot selskapene, myndighetene og enkelte forskningsmiljøer.

–          NIVA friskmeldte norsk oljeindustri, men de sjekket aldri utslippene fra varmt arbeid.

Advokat Øyvind Vidhammer tok for seg den juridiske siden av ansvaret. Muligheten til å plassere ansvaret der det hører hjemme, ligger i kvaliteten på det som kan dokumenteres. Han har også påpekt viktigheten av dokumentasjon i et intervju med SAFE magasinet 4-2012, og han kommer tilbake med en ny artikkel om emnet til høsten.

Håp om bedring

Flere av de oljeskadde deltok på konferansen. I et panel siste dag, fortalte de om sine erfaringer i oljearbeidslivet, hvilke symptomer de fikk etter helsefarlig arbeid på arbeidsplassene sine, hvilke diagnoser de fikk av legene som igjen førte til store problemer med å få godkjent sykdommene som yrkesskader. Også her glimrer ansvarstakning hos leger, selskap og myndigheter med sitt fravær.

I dag er de med i et prosjekt i regi av nederlenderen Dirk Zoutewelle. Alle har de merket stor helsemessig bedring. Prosjektet Håp om bedring er finansiert av SAFE og flere SAFE-klubber. Fortsatt trengs midler til videre behandling.

Helt på tampen av konferansen kalte Halvor Erikstein opp Angela Ebbesen opp på scenen. Ebbesen er ansatt i Petroleumstilsynet og faglig sekretær i Sikkerhetsforum.  En stor blomsterbukett fra SAFE ble overrakt med takk for hennes mangeårige innsats som sekretær i Sikkerhetsforum. Halvor Erikstein trakk fram hennes store betydning i ”driften” av forumet, ryddighet, grundighet og samarbeidsevne er stikkord, og alle utfordringer møtes med alvor, sammen med nødvendig humor og vennlighet. Angela Ebbesen nærmer seg en karriereavslutning i tilsynet og Sikkerhetsforum blir aldri helt det samme når hun forsvinner, sa Erikstein.

I SAFE magasinet 2-2013 kommer mer stoff fra konferansen.