Et enstemmig områdeutvalg rederi i SAFE er svært, svært bekymret over Industri Energi-tillitsvalgte som signerer på bedriftsavtaler som undergraver NR-avtalen.

Saken i Island Offshore er nok kjent av mange etter hvert. Nå dukker flere klubber opp med lignende historier.

Kort fortalt startet saken på følgende måte:

To av Island Offshores innretninger, Island Wellserver og Island Frontier, gikk av kontrakt med Statoil i oktober. Alle de cirka 160 ansatte som gikk på flyteriggavtalen (NR-avtalen) ble først permittert, deretter fikk de mulighet til å søke på stillingene sine igjen da båtene skulle på henholdsvis tiårsklassing og vedlikehold, men da med en annen tariffavtale i bunn. Denne avtalen, offshore service-avtalen, skiller seg fra flyteriggavtalen på flere viktige punkter, blant annet på lønn og skiftordning. Månedslønnen til de ansatte er betydelig lavere enn på flyteriggavtalen. Skiftordningen på flyteriggavtalen er to uker på, fire uker av. Island Offshore valgte å gå på en 1:1 ordning. I opplagsperioden går de ansatte nå tre uker på og tre uker av.

Brudd på avtaleverket

Bedriften kan ikke permittere de ansatte og deretter ansette 24 av dem i opplagsperioden på en annen og dårligere avtale, sier SAFE-klubben i Island Offshore, områdeutvalget for rederiansatte i SAFE og forbundsledelsen i SAFE.

– Vi har en tariffavtale som er signert. Island Offshore kan ikke komme med en ny tariffavtale, selv om de ønsker det.

I dette «grumsete farvannet» kjører Industri Energi-klubben i Island Offshore på kollisjonskurs med avtaleverket.

Klubben kom selv med forslag om å gå på en skiftordning med to uker på, to uker av. Etter kritikk fra SAFE-klubben med oppfordring om å sjekke lovligheten av forslaget med forbundet sitt, snudde de og var med på å signere en uenighetsprotokoll sammen med SAFE og DSO.

I stedet for å følge protokollen, valgte fem i styret å likevel søke på disse jobbene.  Fire ble ansatt og jobber i dag på avtalen som har dårligere lønns- og arbeidsbetingelser enn gjeldende tariffavtale.

Alf Rune Kalland, leder i SAFE-klubben, sa til SAFE magasinet 3-17 at klubben var bekymret for konsekvensene. Han var redd saken ville skape presedens, og at flere selskap ville følge Island Offshores eksempel.

Konsekvensene kommer

Det var absolutt grunn til klubblederens bekymring. Nå har to – tre nye selskap tatt opp tråden.

Nestemann ut er Rowan.

Før jul ble klubben varslet om at riggen Rowan Stavanger hadde fått ny kontrakt. Kontrakten starter i september, og før den tid, fra midten av februar og fram til kontraktstart, vil riggen ligge i opplag i Åmøyfjorden. Den skal ikke ligge til kai.

Bedriften ønsker at bemanningen av riggen skal baseres på 2-4 rotasjon, men med en arbeidstid per skift på ni timer i stedet for 12 timer, som er tariffestet i NR-avtalen. De ansatte trekkes i lønn for tre timer, men må fortsatt være om bord.  I avtaleverkets punkt 3.6 er det ikke åpning for å endre timetall eller normallønn. Det er heller ikke anledning til å fravike ansiennitetsprinsippet i forbindelse med permitteringer. Med IE-klubbens velsignelse gjør bedriften dette likevel.

Resultatet ser nå slik ut: Permitteringer i henhold til Hovedavtalens kapittel IX er «hoppet bukk» over. Det er ikke tatt høyde for at permitteringer utover 12 uker skal tas av hele arbeidsstokken, ikke bare fra personell på Rowan Stavanger.

Man kan nå risikere at en ansatt med lengre bedriftsansiennitet skal godta å jobbe på dårligere vilkår og med 75 prosents lønn, mens en med kortere ansiennitet har alle vilkår og 100 prosents lønn.

Forplikter klubben sine medlemmer?

Industri Energi og Lederne har signert avtalen som bryter med tariffavtalen på flere punkter. Det de kanskje ikke vet, eller bryr seg om, er at arbeidsavtaler er gjeldende på individuell basis. Kort sagt, dette er en avtale mellom den enkelte arbeidstaker og bedriften. Klubben har ingen myndighet til å trumfe en signert arbeidsavtale på vegne av sine medlemmer. Det er kun i forbindelse med kollektive forhandlinger at partene signerer protokoller på vegne av medlemmene.

Bedriften må nå spørre hver enkelt arbeidstaker om hun eller han er villig til å jobbe for 75 prosent av lønnen i opplagsperioden.

Det blir interessant å se hvor mange av Industri Energis medlemmer som godtar dette, ikke minst når Rowan selv ikke svarer på kravet fra SAFE om å legge på bordet det økonomiske grunnlaget for lønnsreduksjonene. Interessant er det også å konstatere at heller ikke dette kravet støttes av Industri Energi-klubben.

Krav til NR

Områdeutvalgsmøtet i SAFE ber Norges Rederiforbund umiddelbart ta tak i dette og be sine medlemsbedrifter om å rydde opp i egne rekker slik at inngåtte tariffavtaler respekteres. Hvis ikke, kan det kommende tariffoppgjøret ende med at hele området kastes ut i en arbeidskonflikt fra 1.juni.

Hva skal vi med tariffavtaler dersom NR og Industri Energi ikke respekterer dem, spør områdeutvalget i SAFE.