RNNP 2017 ble framlagt torsdag 26. april hos Petroleumstilsynet. Dette var den 17. i rekken RNNP-presentasjoner, og denne hadde fått tittelen «Partene møtes til debatt».

Tallene viser en positiv utvikling for storulykkeindikatorer. Blant annet gjelder det hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Den samme utviklingen går igjen på landanleggene. Samtidig øker antall alvorlige personskader på sokkelen, og arbeidstakernes oppfatning av arbeidsmiljø, HMS-klima og opplevd risiko viser en motsatt utvikling.

I 2017 ble det registrert 205 rapporteringspliktige personskader på norsk sokkel. 27 av disse ble klassifisert som alvorlige. I 2016 ble det rapportert 189 slike skader. 17 ble klassifisert som alvorlige.

RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sa Ptil-direktør Anne Myhrvold.

Fra 2016 til 2017 var det en signifikant økning til 0,81 alvorlige personskader per million arbeidstimer offshore mot 0,49 i 2016. Skadefrekvensen på landanleggene var i 2017 noe lavere enn i 2016.

Et «brøl» fra arbeidstakerne

– Det er betryggende at storulykkeindikatoren viser en positiv utvikling. Det er derimot ikke betryggende å lese hva arbeidstakerne opplever. Spørreundersøkelsen oppleves som et brøl fra «grasrota». Jeg har aldri opplevd et så tydelig signal fra den «spisse» enden, sa Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE, da han sammen med Lill Heidi Bakkerud fra Industri Energi representerte arbeidstakersiden da «partene møttes til debatt» hos Ptil.

I 2017 ble det for niende gang gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene. Undersøkelsen har blitt gjennomført annethvert år siden 2001.

På sokkelen viser resultatene en negativ utvikling fra 2015 til 2017. Dette gjelder både for HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse.

Noen av hovedfunnene kan nevnes:

«HMS-klima-indikatorene vurderes generelt dårligere i 2017 sammenlignet med 2015.

Opplevelsen av fare er totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling.

Vurderingen av arbeidsmiljø viser at majoriteten av indikatorene har et signifikant dårligere resultat i årets måling. Dette gjelder både fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.

På landanleggene finner vi et mer variert bilde. Hovedtendensen er den samme, men flere av indikatorene ligger på samme nivå som ved kartleggingen i 2015.»

Signalene er tydelige

Vi må ta dette på alvor, sier Roy Erling Furre.

– Fram til de siste årene har vi sett en positiv forbedring. Vi har vært i en særklasse når det gjelder indikatormålinger. Selv deltok jeg blant annet under høringen av Deepwater Horizon, og de savnet slike indikatorer som vi har. Andre land misunner oss dette.

Det er ikke lett å måle områdeindikatorer innen arbeidsmiljø.

– Når selskap kutter kurs, kompetanseheving og beredskapstrening til beinet, vil det nødvendigvis få følger. Kanskje ikke det første året, men de kommende årene.

Skaper dette usikkerhet hos arbeidstakerne og er med på å påvirke følelsen av utrygghet?

– Ja uten tvil. De opplever at de ikke får ny kompetanse, de får ikke nødvendige repetisjoner og drilling i beredskapsøvelser som i seg selv skaper utrygghet. Summen av alt dette skaper usikkerhet og frykt. Det er noe av dette vi ser i svarene fra arbeidstakerne i spørreundersøkelsen.

Drilling er en innlæringsmetode som får mennesker til å handle riktig på refleks i farlige situasjoner. Når det kuttes i antall og omfang på beredskapsøvelser, mister arbeidstakerne ikke bare kompetanse og refleksreaksjoner, men også tryggheten som ligger i at de vet at de har nødvendig og riktig kunnskap.

– Det store spørsmålet er hvordan dette vil slå ut framover, på de indikatorene som i dag viser en positiv utvikling. Det er ingen grunn til å sove i timen, sier Roy Erling Furre.

Ta frykten på alvor

Både paneldeltakerne, Ptil sine fagfolk, og Ptil-direktør Anne Myhrvold advarte mot å ikke ta gapet mellom storulykkeindikatorer og uttalt frykt og bekymring over arbeidsmiljøet på alvor.  Unntaket var Øystein Håland, som representerte både Norsk olje og gass og Statoil i panelet.

– Vi har tatt sikkerhet på alvor. Vi er en bærekraftig industri som viser at vi er i stand til å forbedre oss. Vi må bruke indikatorene. Det som virker må vi bruke mer av. Det som ikke virker må vi bruke mindre av. Likevel viser undersøkelsen sprik mellom det folk oppfatter, og det vi kan dokumentere.

Er det sikkerhetskortet som trekkes, spurte han, og viste til at selskapet har fakta, man må bare finne en måte å få folk til å forstå at arbeidsmiljøet er trygt.

Ordstyrer Øyvind Midttun, Ptil, spurte om «brølet» fra Roy Erling Furre overrasket Håland.

– Både og. Vi har klarer ikke å forklare folk hva som er riktige opplysninger.

Hva kan konsekvensene bli, spurte Midttun?

– Hvis folk er negative, blir det kanskje slik til slutt. Derfor er det viktig å få fram fakta.

Et sammensatt bilde

Det er mange indikatorer som peker mot utrygghet. Blant annet har industrien en rekke alvorlige personskader.

– Vi må forholde oss til et sammensatt bilde hvor både rammevilkår, kontraktregimer og graden av kompetanse har betydning. Akkordlignende kontrakter som føre til at folk løper gjennom arbeidsdagen som «piska skinn» er ikke det vi ønsker oss, sa Furre.

-Det er uhyre viktig at alle parter tar dette på alvor.