SAFE og HMS på ONS: Ja, Petroleumstilsynet må bli hardere i klypa, bekreftet forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst under et intervju på Ptils stand på ONS.
Petroleumstilsynet, Ptil, har daglige dybdeintervjuer med utvalgte personer under årets oljemesse ONS. Først ut var SAFEs forbundsleder Hilde-Marit Rysst. Tirsdag er det generalsekretær i Verdens naturfond, Bård Vegard Solhjells tur, deretter kommer Kristin Kragseth, Point Resources og kommende leder av det nye selskapet Vår Energi. Ptil avslutter med sin egen direktør, Anne Myhrvold.
Inger Anda, Ptils direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, hadde en rekke spørsmål til Hilde-Marit Rysst.
Nedgangstidene i oljeindustrien var tema, og konsekvensene for SAFE ble også tatt opp.
Vi har og merket nedgangen i form av reduksjon i medlemsmassen. Den nære kontakten vi har hatt med familier hvor mor eller far er blitt oppsagt, har gitt oss tunge opplevelser, sa Hilde-Marit Rysst.
Nå er heldigvis flere av våre oppsagte medlemmer tilbake i jobb i igjen. Samtidig ser vi at mange finner seg jobb utenfor oljeindustrien. Disse ønsker ikke å bytte en ny, trygg tilværelse med en usikker oljejobb hvor de kanskje blir oppsagt på nytt etter et par år.
Gode arbeidsrammer for tillitsvalgte og verneombud ble diskutert. I en tid hvor tonen fra arbeidsgiversiden stadig blir tøffere, er det viktig å ha dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassene. Våre tillitsvalgte er oljearbeidere, ikke advokater eller jurister. Arbeidsgiverne skjerper formalitetskravene til oss, uten å stille samme krav til seg selv.
Den norske modellen og faren for rasering av dette unike trepartssamarbeidet ble poengtert av Rysst, og som nevnt innledningsvis, ble Ptils mulighet for å reagere raskere og skarpere, også tatt opp i intervjurunden.
Vårt system bygger på at vi skal bukke og akseptere når Ptil gir pålegg. Når enkelte bedrifter tror de bare kan velge vekk en Ptil-melding som om det var en vanlig epost, kan ikke Ptil fortsette å være snill og grei, sa Hilde-Marit Rysst.
Se videoen her:
Arbeidsvilkår
SAFE fremmet HMS-krav i tarifforhandlingene i 2018.
Målet var å kartlegge arbeidsmiljøeksponeringer i petroleumsindustrien. Dessverre ble dette blankt avvist i alle forhandlingene.
Det ble og stilt krav om utvalgsarbeid for å vurdere muligheten for å få oversikt over helseutfall, levealder og dødsårsak for de som har jobbet og jobber innen næringen.
Arbeidsgiver nektet å innfri krav om å få oversikt!
Ny forskning stadfester at skiftarbeid er en stor belastning og gir nedsatt helse. I tillegg til lange arbeidsdager (12 timer +) er arbeidstakerne i olje- og gassindustrien utsatt for svært sammensatt kjemisk eksponering, ekstreme støynivå og hard langvarig fysisk belastning. Hva dette betyr for helse, sykdomsutvikling, uførhet og levealder er ikke kartlagt.
Hvorfor vil ikke arbeidsgiverne vite hva de påfører arbeidstakerne sine?
Arbeidsmiljøet vi utsettes for må kartlegges!
SAFE kommer ikke til å gi opp!
Her er nyttige linker:
Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv.
Arbetstider, hälsa och säkerhet – en uppdatering av aktuell forskning.
http://www.stressforskning.su.se/polopoly_fs/1.51631.1321968484!/Stressforskningsrapport_322.pdf
Cardiovascular Effects of Inhaled Ultrafine and Nano-Sized Particles.
Arbeidsmiljøeksponering, helserisiko og registrering av helseskade. Alarm om benzeneksponering fra avluftning av tetningsoljer i gasskompressorer http://www.ptil.no/getfile.php/1338775/Sikkerhetsforum/2016/Halvor%20Erikstein%20a%20Sikkerhetsforum%20L06042016%20%20Kjemisk%20arbeidsmilj%C3%B8_final.pdf
Helsefare fra smøroljene MIL-PRF-23699 benyttet i luftfart og på aeroderivative gassturbiner.
Arbeidsplasser uten lovverk
SAFE har siden 2010 arbeidet aktivt for å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for flerbruksfartøy.
Det pågår et partssammensatt arbeid som skal leveres departement og Storting.
SAFE har stor tro på at myndighetene her vil ta til fornuft, og innse at alle arbeidere i Norge har krav på et lovverk og en trygg arbeidsdag
Lære av fortiden
Bransjen er opptatt av å lære av ulykker og hendelser. Mye ble endret etter både Alexander Kielland og Piper Alpha.
Nå er det kommet frem at granskingen som ble utført etter Alexander Kielland er mangelfull og etterlater en rekke ubesvarte spørsmål. SAFE er tydelige på at hele historien må frem!
Kiellandnettverket nevner blant annet:
- Hva skulle to ukjente sveisere reparere der Alexander L. Kielland plattformen knakk?
- Hvorfor hevet rederiet forsikringen med 85 millioner kroner ni dager før ulykken?
- Hvorfor økte formuen til involverte direktører med 15-20 millioner kroner da forsikringssummen ble utbetalt?
- Hvorfor krevde Norsk Oljeforsikringspool og Phillips 700 millioner kroner, men godtok et forlik på seks millioner kroner?
- Hvorfor er flere sider av internrapporter hos rederiet revet ut?
- Hvorfor holder myndighetene all informasjon om ulykken hemmelig og utilgjengelig i Riksarkivet?
- Hvorfor var Kielland bare oppankret med åtte og ikke ti ankere, slik brukerveiledningen krever?
- Hvorfor måtte 123 mennesker dø, mange overlevende lide etter opplevelsen og mange etterlatte leve videre i uvisshet?
SAFE støtter kravet om ny granskning!
Vennlig hilsen
Mette Møllerop
Redaktør SAFE