Ptil har i 2010 gjennomført en serie tilsyn rettet mot oppfølging av støyskaderisiko. Resultatene fra tilsynene viser at bransjen fortsatt ikke jobber godt nok med støyreduksjon.

Tilsynsaktivitetene knyttet til oppfølging av støyskaderisiko ble gjennomført mellom april og juni. Det ble påvist avvik fra regelverket i samtlige tilsyn.

Tilsynene avdekket blant annet

• Mangelfull kartlegging og risikovurdering av støyeksponerte arbeidstakergrupper
• At flere stillingskategorier overskrider kravene til støyeksponering
• Få tiltak rettet inn mot teknisk støyreduksjon, hørselvern i kombinasjon med oppholdstidsbegrensninger er standardløsningen
• Mangelfull opplæring av støyeksponerte arbeidstakere
• Få initiativ for redusere støy fra håndholdt verktøy

To av tilsynene resulterte i pålegg.

Passive aktører
Ola Kolnes som leder Petroleumstilsynets arbeid på støyområdet er skuffet over tilstanden.

– Selskapene er for passive i sin tilnærming til støyreduksjon, sier han og peker på at tilsynsaktiviteten har gitt Petroleumstilsynet betydelig innsikt i potensialet for teknisk støyreduksjon som selskapene ikke har tatt ut.

Ptil har fulgt opp næringens arbeid med støyrisiko i en årrekke. Utviklingen har ikke vært tilfredsstillende. Til tross for at kunnskapen er stor, blir det ikke satt i verk gode nok tiltak.

Hele bransjen
Ptil gjennomførte i fjor høst en serie tilsyn rettet mot risikoutsatte grupper (RUG). Tilsynene omfattet en rekke aktører, både operatør- og entreprenørselskap.

Fokus for disse tilsynene var blant annet støy, og funnene derfra er i stor grad sammenfallende med de avvikene og forbedringspunktene Ptil nå har identifisert i tilsynene med oppfølging av støyskaderisiko.

Sammen med annen dokumentasjon, er disse tilsynene med på å bekrefte at utfordringene knyttet til støy ikke bare gjelder enkeltaktører, men er gjennomgående for hele petroleumsnæringen.

Entreprenørgrupper
Ptils arbeid med risikoutsatte grupper peker også på risiko for støyskader, og fremhever spesielt høy risiko for entreprenørgrupper og deres bruk av håndholdt verktøy. Hørselsvern i kombinasjon med oppholdstidsbegrensninger er det eneste risikoreduserende tiltaket. Personlig verneutstyr er en svak barriere og det er stor usikkerhet knyttet til den reelle beskyttelseseffekten.

Det er et generelt trekk at det foreligger omfattende grunnlagsdokumentasjon basert på kartlegginger og risikovurderinger, men at det planlegges og iverksettes få tekniske tiltak som reduserer risiko for støyskade. For entreprenørgruppene er bruk av håndverktøy en viktig kilde til støyeksponering, noe som i mindre grad er dekket av risikovurderinger.

Robuste tiltak er mangelvare
Helt siden 2004 har risiko for helseskade knyttet til støyeksponering blitt målt gjennom overvåkingsprogrammet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomheten (RNNP). De årlige rapporteringene fra operatørselskaper og redere har vist svak utvikling.

I forbindelse med presentasjonen av RNNP 2009 i april i år, ble status for arbeid med støyrisiko omtalt som skuffende.

– Risiko knyttet til støyeksponering er kjent og støyforhold kartlagt. Dermed er potensialet for støyreduserende tiltak stort. Det som mangler er handling i form av gode, risikobaserte tiltak, uttalte Ptils fagdirektør Øyvind Tuntland.

Forventninger
Ola Kolnes ber selskapene være påpasselige i årets RNNP-rapportering.

– Selskapene har selv vært med å utvikle denne forbedringsindikatoren og det forventes at selskapene har et aktivt forhold til rapportering slik at trendutviklingen kan følges for den enkelte enhet, for selskapet og for bransjen generelt sier han.