Forklaringene fra Stena Drilling Management UK (ldt)s ledelse om kontraktinngåelsen på UK sektor, gjorde at flere i salen lurte på om de skulle rynke pannen eller trekke på smilebåndet. Man skal være forsiktig med beskrivelsen «røverhistorier», men det ligner utvilsomt.

Saken ble behandlet i Bergen tingrett fire dager i siste uke av januar. SAFE representerte 80 saksøkere og det var advokatene Bjørn Inge Waage og Bent Endresen som førte saken for SAFE. Forbundssekretær Stig-Rune Refvik var partsrepresentant for de 80 saksøkerne som var SAFE-medlemmer.

Dette var resten av Stena Drillings ansatte fra Stena Don som fortsatt ønsket å jobbe i selskapet. Noen medlemmer avsluttet arbeidsforholdet da de skjønte at de ville bli permittert, andre valgte å ta tidlig pensjon, og var derfor ikke en del av søksmålet.

Historikken

Sakshistorikken er slik: Stena Drillings rigg, Stena Don, har gått på kontrakt kontinuerlig siden den ble bygget i 2001. Den har boret i en årrekke for Statoil/Equinor, de siste årene på Trollfeltet.  Statoil terminerte kontrakten med Stena Don høsten 2016, og riggen ble lagt i varmt opplag ved Hanøytangen i hele 2017.

SAFE og fagforeningene hadde relativt gode drøftelser og avklaringer med bedriften i Norge høsten 2017 med tanke på enten å fortsatt ha riggen i varmt opplag, eller gjøre den klar for nye oppdrag, forteller Stig-Rune Refvik.

– Da var det ikke et spørsmål om, men når, Stena Don skulle ut å bore igjen. I løpet av et par dager snudde det hele. Stena Drilling Magement UK hadde bestemt seg for å taue Stena Don til kai ved den skotske byen Invergordon.

Fagforeningene og den norske ledelsen i Stena Drilling fikk nærmest sjokk da beskjeden kom. Videre ble de fortalt at riggen skulle klargjøres for kaldt opplag når den ble tauet over til Skottland vinteren 2017.

Varsling i forkant

Det var viktig å unngå at det ble gjort feil om Stena Drilling skulle velge å ta riggen ut av Norge uten å tilby eller videreføre arbeidsforhold og vilkår for det eksisterende mannskapet. Derfor valgte fagforeningene med støtte av sine advokater, tidlig og i forkant, å varsle selskapet om vår tolkning av prinsippet med virksomhetsoverdragelse.

Det så ikke ut til å være et tema for motparten da. De refererte til britisk lov og fortrinn for britisk ansatte.

Ansiennitet og kvalifikasjoner uten verdi

Hastebeslutning er en god beskrivelse av den plutselige endringen. Den framsto uten plan, og ingen av de involverte i Norge skjønte hvordan det på noen måte ville være lønnsomt å ta av trustere (propeller) og taue riggen over til Skottland, sier Stig-Rune Refsnes.

– Både kostnader og markedsføring, ja absolutt alt, fremsto som uforklarlig for mannskapene.

Ikke kaldt opplag likevel

Det viste seg at riggen reelt sett ikke ble lagt i kaldt opplag. Den ble gjort klar for ny aktivitet allerede i starten av februar, samtidig som den ble oppbemannet med nytt mannskap fra Stena ltd.

– Det «gamle» mannskapet måtte gi arbeidshanskene videre til det «nye» mannskapet. Stena Drilling hevdet de måtte gi fortrinnsrett til ltd-ansatte etter britisk lovgivning, selv om Stena Drillings ansatte fortsatt jobbet i oppsigelsestiden sin. Den nye skotske rig-manageren opplyste til det norske kontoret at de skulle velge mannskap selv. Verken ansiennitet eller andre forhold hadde noen betydning. Vel verd å ta med er at han heller ikke ønsket det norske mannskapets CV-er.

I retten sa både Stena Drillings plattformsjef og teknisk sjef at det var uforståelig at Stena ltd ikke ville beholde de ansatte som hadde levert topp resultat for boreleverandørene. En veldig stor andel av de ansatte hadde jobbet for selskapet i over ti år, flere ansatte og ledere helt siden riggen var ny. Plutselig var de ikke verdt noe lenger.

Virksomhets-overdragelse eller ei?

Hovedtemaet i retten ble likevel om en kunne hevde at de ansatte var virksomhetsoverdratt. Stena Don har allerede gjort et lengre boreoppdrag for operatøren Total våren 2018 på britisk sektor, og etter et verftsopphold, er riggen på vei ut igjen på britisk sektor for Total.

Her kommer også «røverhistoriene» :

Først gjaldt det ansettelsesforholdene til selskapets ledelse.

– Etter at deres advokater fra advokatkontoret Schøtt hadde forsøkt å motbevise at dette faktisk dreier seg om en virksomhetsoverdragelse, spurte advokat Bent Endresen om de ansatte i ledelsen i Stena Management/ltd kunne gjøre rede for hvor deres eget ansettelsesforhold sto opp mot strukturen i selskapet. Han ba det ene vitnet etter det andre om å tegne en linje mellom selskapet de var ansatt i, opp til morselskapet. Ingen lyktes.

Stig-Rune Refvik forteller videre hva som ble sagt i retten.

– Direktøren for markedsføring i Stena fortalte at han hadde sittet på fly kontinuerlig de siste par årene fordi det var så håpløst vanskelig å få oppdrag. På spørsmål om når kontrakten med Total ble inngått, kunne han ikke huske datoen. Årsaken til hukommelsessvikten på datospørsmålet var de mange kontraktinngåelser. Bare i 2018 hadde han inngått 13 kontrakter. Dessuten kom kontrakten med Total litt ut av det blå. Den dukket opp i forbindelse med at en fyr tilfeldigvis hadde kommet kjørende langs bukta i Invergordon og sett Stena Don ligge ute ved kaia der. Dette hadde mannen nevnt til en han kjente som jobbet oppe i Total-systemet, som igjen hadde tatt en telefon til Stena Drilling og spurt om den var ledig, og vips så ble det kontraktmøte og kontrakt.

Tvistetemaet er virksomhetsoverdragelse

Kommer arbeidsmiljøloven til anvendelse på denne tvisten? Foreligger det en virksomhetsoverdragelse, jf. arbeidsmiljøloven § 16-1? Noen av kriteriene som ble lagt frem og retten skal vurdere er:

Foreligger det en selvstendig økonomisk enhet (enhetskriteriet)?

Det mener SAFE at det gjør.

Foreligger det en overdragelse av enheten (overdragelseskriteriet)?

Dette vilkåret er oppfylt.

Er oppsigelsene i strid med oppsigelsesforbudet, jf. arbeidsmiljøloven § 16-4?

Saksøkerne krevde erstatning og oppreisning, jf. arbeidsmiljøloven § 16-4(3), jf. § 15-12 (2)

Subsidiært: Erstatning som følge av brudd på fortrinnsrett, jf. arbeidsmiljøloven § 16-2(1), jf. § 14-2.

Det er rettslig interesse i fastsettelsesdom. Dommen har betydning for saker med like problemstillinger. Det ble vist til en rekke saker og forhold av lik eller liknende karakter: SOM-saken, EU-direktiver, Borkdommen, samt forhold beskrevet av Stueland, Fougner, Næss, med flere.

Saken er ført for retten sammen med Industri Energis advokat Eyvind Mossige og advokat Alexander Cascio fra LO. Det er en viktig sak og det er ventet at partene vil kunne anke utfallet, uten at en skal forskuttere det.

Dom er ventet 4. mars.

– Dommen er av stor interesse sett i lys av sokkelvandring, eierskifte, aksjekjøp og internasjonale forhold som vi ser skjer i stadig større grad, sier Stig-Rune Refvik.