HMS-konferansen «Fullt forsvarlig» hadde flere av verdens mest anerkjente forskere som innledere på problemstillingen: hva skjer med mennesker som eksponeres for eksos og ultrafine partikler?

Rammen rundt konferansen ga deltakerne muligheter for mye og ny kunnskap. Selv om innholdet var på et teoretisk høyt nivå, ble totalbildet som innlederne ga gjennom de to dagene, en «aha»-opplevelse for mange. Om noe var tungt og vanskelig, ble det enklere å forstå når folk som har opplevd et slikt arbeidsmiljø i praksis og blitt syke av det, forteller om sin virkelighet. Begrepet årsak og virkning får en ny mening.

Den første dagen var først og fremst viet ny forskning og nye opplysninger om skadeomfanget som et forurenset arbeidsmiljø påfører arbeidstakerne.

I sin velkommen-tale trakk forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, fram nettopp dette. Gjennom mange år har SAFE trukket helsefarlig arbeidsmiljø ut i lyset gjennom egne konferanser, innlegg på eksterne konferanser, i artikler i SAFE magasinet og gjennom arbeid i forskjellige utvalg og forum i regi av Petroleumstilsynet og Sikkerhetsforum. HMS-avdelingen i SAFE, med forbundssekretær Roy Erling Furre og yrkeshygieniker Halvor Erikstein i spissen, har sammen med HMS-utvalget i SAFE, jobbet fram en rekke store og viktige arbeidsmiljøsaker og fått dem plassert i det offentlige rom, hvor diskusjon og kartlegging av problemstillingene får stadig flere til å innse at slik kan ikke et arbeidsmiljø i oljeindustrien være.

Forsikringsselskapene ikke på arbeidstakers side

Folk flest tenker vanligvis godt om forsikringsselskap. En dokumentert skade er lik en erstatning. Når det gjelder yrkesskade er virkeligheten snudd på hodet. Det er arbeidsgiver som forsikrer sine ansatte, og for dem er forsikringer noe man «shopper». Forsikringstilbud hentes inn på anbud, og det er liten grunn til å tro at ikke pris spiller en viktig rolle. Resultatet er at arbeidsgiver skifter forsikringsselskap en rekke ganger gjennom en arbeidstakers arbeidsliv. Når en yrkesskade/yrkessykdom er et faktum, og man skal nøste opp eksponeringsmengde, eksponeringsinnhold og eksponeringsomfang i tid, fraskriver forsikringsselskapene seg ansvaret. Begrunnelsen er at arbeidstaker ble syk før de hadde fått anbudet, eller de hadde mistet kontrakten før det var meldt inn noen skade eller dokumentert noen sykdom. At arbeidsgiver er ansvarlig for den ansattes arbeidsmiljø gjennom hele ansettelsesperioden, smuldrer opp fordi arbeidsgiver har overlatt ansvaret til en rekke forskjellige forsikringsselskap.

Det finnes ikke noe historisk register for hvilke oppdrag forsikringsselskapene har hatt gjennom tidene. Det er opptil den enkelte arbeidsgiver å ha, eller kunne dele, en oversikt over hvilke forsikringsselskap som har vært engasjert hos dem.

Dette var problemstillinger som kom fram i spørsmålsrunden under konferansen.

Oljearbeideren Bjarne Kapstad som har tapt tre runder i rettssystemet fordi han ble påført bevisbyrden for kombinasjonen eksponering = sykdom, er et eksempel på manglende ansvar og vilje hos både arbeidsgiver og forsikringsselskap. Det er ikke viktig å be om unnskyldning fordi man har gjort en ansatt yrkesufør, det viktigste er å slippe unna ansvaret for dette.

Nå viser det seg i tillegg at det såkalte «prinsippet» om at den syke skal dokumentere at hun/han ble syk på grunn av arbeidsmiljøet, er misforstått av arbeidsgiver, forsikringsselskap og rettsvesenet. I virkeligheten er det slik: Den skadelidte må sannsynliggjøre å ha en sykdom karakteristisk for sykdom som omfattes av yrkesskadeforskriften. (Listesykdommene). Kan man sannsynliggjøre dette, så snus bevisbyrden hva angår årsakspørsmålet. Dette fremkommer i lov om yrkesskadeforsikring § 11, 2.ledd. Der heter det:

«Skade og sykdom som nevnt i første ledd bokstav b skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet.»

Forskerne på arbeidstakernes side

Hva visste vi fra før om konsekvensene av eksponering av helsefarlige stoffer i arbeidsmiljøet? Jo, vi kjente til faren for kreft. Vi har sett yrkesuføre med ekstreme allergiutslag både på hud og i innvendige organer etter å ha hatt nærkontakt med olje. Vi har opplevd syke oljearbeidere som har dødd i altfor ung alder etter år med smerter og ødelagte liv. Vi har møtt oljearbeidere med hørselskader og fatique (utmattethet, trøtthet) på grunn av skift- og nattarbeid, for å nevne noe.

Nytt for mange av oss er at eksponering av ultrafine partikler forårsaker hjerte- og karsykdommer. At dette er en av de yrkesskadene som er økende, var også nytt.

Oljearbeidere og andre som har jobbet under samme type arbeidsforhold har selvsagt dødd av hjerte- og karsykdommer tidligere og, men vi kjente ikke til disse ultrafine partiklene da, og vi visste slett ikke at de kunne være årsaken til hjerteinfarkt, hjerneslag og blodpropp. Det vet vi nå, etter å ha hørt forskerne legge fram rapporter, resultater og statistikk.

Blant annet var forskerekteparet Marianne Dalene og Gunnar Skarping blant innlederne som brukte tid på dette. Det gjorde også Bendik C. Brinchmann som nylig har tatt sin doktorgrad på dette emnet.

Det ble en omfattende dokumentasjon på saker som var nye for mange av oss, men kjent stoff for flere av innlederne. Disse roste konferansen for et svært høyt faglig nivå, og mente at enkelte innledninger var noe av det beste de hadde opplevd.

For oss som var deltakere, ble det mer «overflatekunnskap» på grunn av mangel på grunnleggende kompetanse, men fordi det var flere innledninger som hadde litt forskjellig tilnærming til stoffet, og vi og fikk med oss oljearbeidere som er blitt uføre på grunn av denne eksponeringen, ble summen av to dagers konferanse, ny kunnskap.

Nærmere 20 innledere var med på konferansen, og presentasjoner av forelesningene deres vil bli lagt ut på safe.no etter hvert.

Her er også innslag fra konferansen  som kom på Norsk Rikskringkasting:

https://www.nrk.no/rogaland/frykter-flere-har-blitt-syke-av-eksos-offshore-1.14585459

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-rogaland/201906/DKRO99061319/avspiller