Drypp fra dialogmøte med Olje- og energiministeren 18. september

Hilde-Marit Rysst. Foto: Mette Møllerop
Hilde-Marit Rysst. Foto: Mette Møllerop

SAFE er positiv til at vår nye Olje- og energiminister Kjell-Børge Fredheim fortsetter dialogen med bransjen.

Dialogen rundt bordet var i hovedsak mellom representanter fra mange operatør-, rederi- og brønnservicebedrifter, myndigheter og fagforeninger.

Temaene var blant annet fremtiden på norsk sokkel, nye arbeidsmetoder, samarbeid på tvers av bedrifter og innad i bransjen for å sikre og styrke vår konkurranseevne.

Equinor var tydelig på at deres satsning på norsk sokkel er betydelig i årene framover og at det skal gi ringvirkninger til lokale bedrifter i Norge. Fra andre ble det fremhevet at Regjering og Storting må legge til rette slik at Norge fortsatt fremstår som et godt vertsland for forskning og utvikling. Flere nevnte at kuttene som ble tatt i nedgangen nå, ikke er bærekraftig over tid. Skal bransjen utvikle seg videre må det mer marginer til for leverandørene.

Skal ikke norsk sokkel sin konkurransekraft svekkes må det grensesprengende samarbeid til, ble det også sagt, og det er behov for fleksibilitet. Når det gjelder vårt rykte og troen på vår bransje, må vi slutte å snakke oss selv ned, og å ha dårlig samvittighet. Det ble av flere nevnt at vi må tørre å være stolte av oss selv, vi gir verden energi, og energibehovet bare øker. Det er ingen grunn til å skamme seg over at vi er en ryddig og troverdig leverandør av energi til verden. Befolkningsveksten pr. år er 80 millioner mennesker – alle disse trenger energi. Gjennomsnittlig utslipp på vår sokkel er 50% mindre en gjennomsnitt utslipp på andre sokler.

Vår næring er avhengig av godt skolerte ansatte i alle ledd, og for å få det til må det investeres i de ansatte. Det må være ryddige og forutsigbare arbeidsforhold og arbeidsvilkår vi kan leve av.

Disse dialogmøtene er en årlig seanse, uformelt (hvis en kan kalle det det i Regjeringens representasjonsbolig) og uten presse tilstede. Dialogmøtene har vært gjort over noen år nå, og møteformen begynner å sette seg. Årets møte bar preg av mer direkte dialog og ikke bare «festtaler» til ære for Olje- og energiministeren.

SAFE sitt innlegg var dessverre mer av den kritiske arten, men det er nødvendig at det blir sagt. Fokus på verdiansvar, og å spille på Ptil sitt tema: «Sikkerhet er et verdivalg» lå til grunn.

SAFE v/leder Hilde-Marit Rysst sitt innspill;

-SAFE støtter Ptil som sier «Sikkerhet er et verdivalg», men vi spør oss om tar bransjen verdivalg? Vil bransjen ta verdiansvar?

-Det er skiftende tider i bransjen – noen ansetter, noen sier opp. Det ser lysere ut, men!

-Skal bransjen være verdensledende på HMS?

-Vil bransjen være den mest effektive med mest oppetid?

-Tar bransjen verdiansvar?

-Bransjens leverandør trenger levelige rammevilkår. Andre ledd foruten operatør må kunne nå ett overskudd.

-Kortsiktige kontrakter; 1 brønn/6 uker: til og med vi skjønner at det ikke gir grunnlag for fast ansettelse.

-Fremtidshorisont, langsiktighet; det skaper stabilitet og forutsigbarhet, god rekruttering og liten turn-over. Det som ligger i sekken i dag er stort sett det motsatte. Det skaper usikkerhet og dårligere rekrutteringsgrunnlag.

-Vår sokkel er best på oppetid; det kommer av seg sjøl. Det handler om stolte, verdsatte, fornøyde og kompetente ansatte. Fast ansatte! Det må investeres i disse, for å få det til. Det har vår bransje gjort, men hva skjer nå?

-Innleie og midlertidighet oversvømmer sokkelen.

-Organisasjonen sliter med å få innsyn.

-Vi finner innleide som går på NR-avtalen såkalt. Det trekkes 10% i provisjon til selskapet, 24% i sosiale utgifter og endatil trekk for å dekke ansattes pensjon.

-Dette vet bedriftene om, dette er operatørene pålagte å vite om – og ansvarlige for. Allikevel foregår dette.

-Tar bransjen verdivalg?

-HMS bransjen er fortsatt sneversynt.

-Ett kutt i fingeren, og det blir oppstandelse.

-En nærmest eksplosjonsartet utvikling av LOL (tap av helsesertifikatet) utbetalinger forbigås i stillhet.

-Når vi i tarifforhandlingene krevde å se på muligheter for en kartlegging av helserisiko i arbeidsmiljøet blei det blankt avfeid. Er det å ta verdiansvar? En rekke andre eksempler er tillitsvalgte og verneombud sine roller, den norske modellen, varselvernet, kompetanseutvikling. Men det er ikke tid til å utdype alt her.

-Bransjen må gå i seg selv og spørre; tar vi et verdiansvar? Håper vi i dette rommet – med hånda på hjerte kan si: Sikkerhet er et verdivalg og jeg tar verdiansvar.

Takk!

 

 

Skriv ut siden