Stein Bredal har vært SAFE-medlem siden 1983 og veldig engasjert i rollen som verneombud og sentral tillitsvalgt i Statoil (nå Equinor). Han var også ansattrepresentant i konsernledelsen i Statoil-styret. Han var med på fagbevegelsen helt fra starten. Han døde på Stavanger universitetssjukehus søndag, etter lengre tids sykdom, han ble 71 år.
Les nekrolog skrevet av Mette Møllerop og Oddleiv Tønnessen her.
Hilde-Marit Rysst, forbundsleder SAFE: – Stein var en fighter, og han har satt ettertrykkelige spor.
Stein var en stor mann, ikke bare fysisk og over skuldrene. Han hadde en stor stemme, stort kroppsspråk, store meninger, stort engasjement og et stort hjerte for sine kollegaer og medmennesker.
Han hadde enormt stort kontaktnett og han var gnistrende engasjert til siste stund. Stein hadde alltid noen aviser med seg under armen, oppslag og artikler som engasjerte han, der hvor han bidro. Stein var god på historier og fortalte de gjerne, og utallige er historiene om Stein.
Ansatt tidlig i oljå, var han raskt på banen for et rettferdig arbeidsliv. Stein tok kampene lokalt ute på plattformen, og etter hvert sentralt på Forus, med konsernledelsen. Innad i forbundet hadde han flere sentrale verv og mang ett fotspor har han satt.
På tross av sin fysiske størrelse og rungende stemme, var han ikke ‘skremmende’ ovenfor ferske, nye tillitsvalgte. Han var opptatt av å dele av sin kunnskap og gi oppgaver og ansvar til de rundt seg. Han pushet ungdommen frem, på en positiv måte.
Stein var en fighter, og han har satt ettertrykkelige spor. I tillegg har han vist oss mange eksempler på hvordan vi kan kjempe våre kamper. Med kunnskap og kompetanse, fellesskap og samarbeid og ikke minst humør, så gir man aldri opp. Som Stein alltid sa – me må ha det litt løye og!
SAFE kondolerer familie, venner og kollegaer.
Vi lyser fred over Stein Bredal sitt minne.
Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i SAFE Equinor: – Stein var veldig opptatt av offshoresikkerheten og rettferdighet.
Jeg sitter på kontoret hans etter han pensjonerte seg. Han var den første i konsernmodellen i YS. Han var en veldig fin og åpen person, med godt humør. Han likte å dele erfaringer, og gode historier fra tidligere, han elsket når folk satt seg ned for å slå en prat. Han begynte tidlig på 70 tallet, når man utviklet fagforeningene i Nordsjøen, han var med helt fra starten i fagbevegelsen.
De siste årene før han pensjonerte seg, jobbet jeg tett på han. Han var veldig opptatt av offshoresikkerheten og rettferdighet. Han var med på lønnsforhandlingene med amerikanerne i boreselskapene, han og amerikanske ledere satt ofte på Hummeren hotell i Tananger, da diskuterte de hva som var rimelig å få i lønnsøkning. Ofte ble disse samtalene mellom to menn, det var sånn de gjorde lønnsforhandlinger i den tiden.
Oddleiv Tønnessen, tidligere forbundsleder i SAFE: – Jeg har mistet en veldig god venn og støttespiller.
Stein Bredal var en viktig stolpe i OFS, senere SAFE. Han hadde enorm tillit, han var aldri redd. Han stod i stormen, han støttet folk som havnet i stor press fra bedriften, blant annet meg. Det er ikke mange sjefer som fikk så mye kaktuser som min sjef i gamle ESS-Support, der stod Stein i fremste linje for meg. Han er jo en veldig sosial venn, han hadde mange venner, både tillitsvalgte og næringslivstopper. Han pleide å organisere julelunsj hvert år hjemme hos seg. På disse julelunsjene inviterte han næringslivstopper og ingen avslo invitasjonen fra Stein Bredal. Han inviterte blant andre Knut Åm, Odd Karsten Tveit, politikere fra Stavanger, tidligere sjef i Ptil, osv og alle disse stilte opp. Vi diskuterte alt mulig.
Han hadde stor kompetanse og høy tillit, han ble til og med rekruttert av LO, men han fant ut senere at SAFE var best. Han var markant i forbindelse med utformingen av SAFE, det er det ingen tvil om!
Hans Marius Saltveit, Bredals tidligere leder i Equinor: – Han var en bauta i fagbevegelsen.
Jeg jobbet veldig tett med Stein Bredal i perioden 1998-2005, han er en av de jeg har satt mest pris på å lære å kjenne. Han var en raus person, som delte både av sin tid og av sine erfaringer og nettverk. Han er nok den som lærte meg å sette pris på at vi er forskjellige. Stein kunne til tider være kontroversiell, både i budskap og opptrenden, men den styrken å kunne spille forskjellige roller og samtidig utfylle og støtte hverandre, det opplevde jeg som veldig positivt, vi var et solid lag.
Vi jobbet både dag og natt, på reiser, vi var hjemme hos hverandre, og ble kjent med hverandres familier. Stein var både stolt av familien, og satte denne svært høyt.
Stein trivdes best med stort handlingsrom, og med sin store erfaring var det naturlig at han fikk dette. På mange måter var han som en mentor for meg, uavhengig av de formelle vervene vi hadde.
Han inkluderte folk, han var kontakssøkende men samtidig veldig bestemt på hva som var rett og galt, det satt vi alle pris på, selv om vi til tider kunne være uenige. De diskusjonene vi hadde på kontoret eller hjemme i stuen husker jeg som både lærerike og givende. Han var alltid villig til å finne løsninger. En fin person, men tydelig på hvor grensen gikk. Den norske modellen eller trepartssamarbeidet hadde han sterk tro på. Han var en bauta i fagbevegelsen.
Stein vil bli savnet for den han var, og det han gjorde!
Tor Stian Holte, mangeårig leder av Statoilklubben: – Hans innsats som styremedlem og HVO i Statoil imponerte.
Første jeg husker med Stein er da han begynte på Gullfaks, i forbindelse med at han var hovedverneombud, han var aktiv i de sakene som gjaldt da, blant annet gasslekkasjene og korrupsjonssaken i Nigeria. Begge disse hendelsene har vært viktige markeringer i hans karriere. Bredal var aktiv som arbeidstakerrepresentant, hans innsats som styremedlem og HVO i Statoil imponerte. Han var med på å utvikle hvordan oljearbeiderne ble organisert.
