– Regjeringspartene og støttepartiene KrF og V har valgt å overse en samlet norsk fagbevegelse når de nå er enige om endringer i Arbeidsmiljøloven, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst.

Hun er skuffet over helheten i avtalen, selv om støttepartiene har moderert enkelte av forslagene i det som regjeringen opprinnelig la fram. Det mener hun imidlertid er mer som å sukre en ellers svært bitter pille.

– Summen av det hele er at vi får et arbeidsliv der svært mye innflytelse på arbeidsplassen  blir tatt bort fra arbeidstakere og lagt i fanget til arbeidsgiverne. Det beste eksempelet på det er innføring av en generell adgang til midlertidige ansettelser. For å rettferdiggjøre dette skyver samarbeidspartiene svake grupper foran seg: De som står utenfor arbeidslivet skal med endringene lettere få en fot innenfor. Men realiteten er at endringen betyr at arbeidslivet blir mer utrygt for alle, sier Ryst.

Hun peker på at organisasjoner som representerer de såkalte svake gruppene som regjeringen ønsker inn i arbeidslivet i høringsrunden advarte mot forslagene. Men i likhet med 1,5 millioner fagorganiserte som gikk til politisk streik mot forslagene i januar ble de ikke hørt.

– Jeg registrerer at noen av regjeringens forslag er blitt noe moderert i avtalen mellom samarbeidspartiene på Stortinget. Isolert sett er det bra at arbeidstakere skal ha rett til fast ansettelse etter tre år i stillingen, og ikke fire år, slik regjeringen foreslo. Det er også bra at det er strammet noe til i forhold til kvotegrenser for midlertidige ansatte, at adgangen til søndagsarbeid er noe redusert, og at varslerrollen kanskje er noe styrket.  Men det rokker ikke ved helhetsbilde: Dette vil gjøre det norske arbeidslivet kaldere, med betydelig mer makt til arbeidsgiverne på arbeidstakernes bekostning, framholder Rysst.

Hun peker særlig på at de fire partiene er enige om å fjerne den kollektive søksmålsretten.

–  Det kan bare tolkes som et ønske om å svekke fagbevegelsen. Alle vet jo at det er en tung bør for den enkelte å gå til søksmål for å slåss for sine rettigheter i forhold til arbeidsgiver.  Det blir også økt adgang til å pålegge overtid, så dette er et langt skritt tilbake for den norske modellen og et rettferdig arbeidsliv, konkluderer Rysst.