SAFE-leder Terje Nustad tar i en kronikk i Dagbladet i dag til motmæle mot OLF-direktør Gro Brækken og hennes forskjønning av sikkerhetsnivået på norsk sokkel.SAFE etterspør en langt større ydmykhet og respekt for realitetene fra OLFs side, skriver Nustad

Administrerende direktør i OLF, Gro Brækken, angriper i Dagbladet 20. januar historiker Helge Ryggvik for hans betraktninger rundt oljekatastrofen i Mexicogolfen, og dens eventuelle betydning for norsk oljevirksomhet. Hun mener Ryggvik er forutinntatt og ikke forholder seg til fakta. Undertegnede er leder for SAFE med 10.000 medlemmer som arbeider i oljeindustrien. Man kan nesten daglig lese i avisene at mange føler en stadig sterkere utrygghet ved å arbeide på norsk sokkel. Og hvorfor det?

Direktør Brækken forsøker seg med såkalt fasadepussing ved å renvaske norsk oljeindustri som noe særegent norsk.. Hvis noen her skulle være lite faktaorientert må det være oljeindustriens representant og direktør Gro Brækken.

Norsk oljeindustri har i flere år nettopp påpekt det faktum at den er en del av den internasjonale oljeindustrien. Alle særnorske regler, spesielt innen HMS, ønskes fjernet. Internasjonale standarder, sikkerhetssystemer og ukulturer importeres ukritisk til stormende jubel fra politikere, myndigheter og eiere.

Ja, selv Ptil som tilsynsmyndighet sluker det meste og gjemmer seg bak sitt funksjonelle regelverk, som nettopp legger forholdene til rette for at den internasjonale ukulturen er i ferd med å spise opp vår HMS-kultur.

Selvfølgelig kan vi få en utblåsning og en katastrofe på norsk sokkel som er lik den i Mexicogolfen. Vi er nære på flere ganger i året. Mange oljearbeidere er redde, de frykter for når og hvor det store smellet kommer. Til tross for denne negative utviklingen, ser vi nå at vernetjenesten angripes og blir forsøkt svekket.

Brækken forsøker å minimalisere risikonivået og sannsynligheten for en storulykke på norsk sokkel. Hun sier at næringen aksepterer en viss risiko, men aksepterer ikke ulykker. Hva mener egentlig OLF med det? Dette skjer samtidig som vi leser ukentlig om alvorlige hendelser i oljenæringen.

Vil OLF iverksette noen form for tiltak mot de tre involverte selskapene i oljekatastrofen i Mexicogolfen BP, Transocean og Halliburton? Disse tre selskapene har i en årrekke spilt en aktiv rolle for å internasjonalisere norsk sokkel. New York Times rapport fra ulykken er skremmende lesning. Avisen forteller om den kyniske risikovilligheten disse selskap representerer.

Risikovillighet har blitt et honnørord – i motsetning til tidligere. Bonussystemer og personlig vinning betyr langt mer enn et høyt sikkerhetsnivå. Vedlikehold selv på sikkerhetsrelatert utstyr neglisjeres. Deepwater Horizon, Transoceans stolthet, var intet unntak. Selv om brønnproblemene på store dyp uten erfaringskunnskap var enorme, var også risikovilligheten enorm.

BP presset på helt til katastrofen var et faktum, bonuser og tidsfrister stod i fare. Vedlikehold var utelatt, automatiske varslings- og nedstengningssystemer var koplet ut. Det var uklare og motstridene prosedyrer som skapte beslutningsvegring og manglende styring. Og kontroll var uviktig.

Den «utenkelige» katastrofen måtte nok en gang skje, og det var ikke tilfeldig. Avdekking av storulykkepotensialer og overordnede sikkerhetssystemer blir mer og mer fraværende. Den internasjonale, og nå også den norske oljeindustrien, innfører individbaserte sikkerhetssystem som overfører sikkerhetsansvaret fra selskapet til hver enkelt ansatt.

Oljearbeideren blir nå analysert, karaktersatt og stemplet inn i koder med fargeprikker eller dyrenavn, som visstnok skal fortelle noe om din personlighet. Dette er amerikanske ledelsesteorier, såkalt HR, som innføres ukritisk.

Nye ledere i oljeindustrien sendes til USA for å læres opp i antidemokratiske ledelsesteorier. Det fikk vi også et innblikk i forbindelse med Deepwater-katastrofen. På ulykkesdagen var BPs ledelse på riggen for å overrekke en sølvklokke i premie til en oljearbeider som hadde funnet en defekt bolt i boretårnet, og rapportert denne.

Det var viktigere enn at brønnsikringsventilen, selve hovedventilen som skulle forhindre en utblåsning ikke var vedlikeholdt, i henhold til føderale forskrifter, industristandarder og anbefalinger fra utstyrsprodusent. Det var det ingen som brydde seg om.

Da forstår man at en slik katastrofe kunne skje, ja nesten var uunngåelig. Det er altså denne ukulturen OLF forsøker å renvaske. Det er svært få som snakker om menneskene som arbeider og utsettes for direktørenes kynisme og risikovillighet.

94 oljearbeidere måtte rømme Deepwater Horizon. Noen i livbåter, mens andre – også skadete – måtte hoppe 60 meter ned i havet. Og 11 døde oljearbeidere ble igjen. Flere av de overlevende ble skadet fysisk som psykisk for resten av livet.

SAFE etterspør en langt større ydmykhet og respekt for realitetene fra OLFs side. De og deres medlemsbedrifter må bli langt mer lydhøre overfor oljearbeiderne som varsler om hva som egentlig skjer på norsk sokkel. Hendelser som altså skaper utrygghet og frykt blant oljearbeiderne og deres familier. Hver dag.