Det slo Magne Ognedal, direktør i Petroleumstilsynet fast, på pressekonferansen fredag 19. november.
Statoil måtte tåle mye kritikk etter hendelsen på Gullfaks 19. mai i år. I tilsynsrapporten som ble lagt fram på pressekonferansen, sier Petroleumstilsynet, Ptil, at de vurderer hendelsen som svært alvorlig. Hendelsen innebar langvarig tap av en barriere. På grunn av tilfeldigheter unngikk man en undergrunnsutblåsning og/eller eksplosjon. Tilfeldigheter gjorde at hendelsen ikke utviklet seg til en storulykke.
Brevet til Statoil
I brevet som gikk fra Ptil til Statoil legges det vekt på mangler ved mandatet for granskingen:
«Vi fikk bekreftet at dere også skulle vurdere hvilke barrierer som fungerte, og som dermed bidro til å hindre eller begrense faresituasjonen. Vi kan ikke se at dette er vurdert av granskingsteamet, noe som vil føre til at viktig kunnskap om hva som hindret hendelsen i å bli enda mer alvorlig ikke blir kjent.
Vi merker oss at granskingsgruppen i mandatet ble bedt om å vurdere «roller, ansvar og grensesnittet fra hendelsen inntraff og til normalisering». Vi vurderer at disse forholdene er like relevante i perioden forut for hendelsen, og at denne begrensningen i mandatet kan føre til at bakenforliggende årsaker knyttet til hvorfor hendelsen inntraff ikke blir identifisert.»
Videre stilles det flere spørsmål til styring, ledelse og andre organisatoriske forhold som ikke er drøftet i særlig grad. «Dette kan føre til at forhold som kan ha vært gjeldende, eksempelvis manglende ressurser, tidspress, endringer/omorganisering, stor utskifting av personell og mangelfull opplæring ikke blir drøftet, og at viktige forbedringstiltak ikke blir identifisert. Eksempler på forhold som ikke er vurdert nærmere:
- hvorfor gjennomføres ikke risikovurderinger i henhold til krav
- hvorfor brukes ikke sentral fagkompetanse som skal være tilgjengelig (MPD)
- hvorfor er det ikke kjennskap til sentrale arbeidsprosesser blant personell som er ansvarlige for aktiviteten
- hvorfor fanger ikke interne kontrollsystemer, inkludert ansvarlig ledelse, opp de uheldige forholdene.»
Ptil stoler på selskapenes egne kontrollrutiner
– Vi forventer at alle selskap med problemer gransker seg selv, sa pressetalskvinne Inger Anda.
Hun påpekte at dette ikke er spesielt for situasjonen på Gullfaks, men er en arbeidsrutine som alltid brukes.
– Det er vanlig prosedyre at selskap sender sin egen gransking til Ptil for at vi skal vurdere denne. Det tar litt tid. I denne saken har det vært mye spekulasjon rundt dette.
Det har helt korrekt vært stilt en rekke spørsmål til Ptils håndtering av saken. Anda hadde denne forklaringen til de tilstedeværende.
– Ved gjennomgang av Statoils gransking oppfattet vi at det ikke var samsvar mellom deres og vår oppfatning av risikovurdering. Vi kalte inn Statoil og la vårt syn fram. Statoil valgte å stenge ned. På grunn av interne forhold i Statoil valgte vi å ikke kommentere situasjonen før Statoil selv var ute med dette.
Saken har vært tidkrevende og pågått over lang tid.
– Vi har hatt en tett oppfølging. Vi har ikke hatt noen sak som vi har fulgt så tett i så lang tid som Gullfaks.
Tungt «bevæpnet»
Ptil stillte opp med et solid lag av ansvarlige saksbehandlere under pressekonferansen. Johnny Gundersen, sjefingeniør og kontaktperson for Statoil, Finn Carlsen, tilsynsdirektør, Hanne Etterlid, tilsynskoordinator og Magne Ognedal, Ptils direktør, la fram Ptil sin vurdering av Statoils egen rapport, tilsynsrapporten, brevet som gikk fra Ptil til Statoil og en spesifikk vurdering av situasjonen i dag.
Potensialet for full utblåsning var til stede, sa Magne Ognedal. Finn Carlsen bekreftet det samme, at dette var en alvorlig hendelse med storulykkepotensial.
De bakenforliggende årsaker
Viktigst for Ptil har vært de bakenforliggende årsaker til situasjonen, sammen med manglende evne til å lære av tidligere hendelser.
– Selskapets egen gransking var en viktig del for å oppnå forbedring. Derfor er dette viktig, påpekte Hanne Etterlid.
Ptil har brukt mye ressurser tverrfaglig for å komme til bunns i saken. Tilsynet etterlyser selskapets vurdering av forhistorien og problemene som sammenslåingen av Statoil og Hydro førte til.
– Det interessante for oss var å se på hvorfor de nødvendige risikovurderingene ikke ble gjort, hvorfor nødvendig fagkompetanse ikke ble gjort tilgjengelig og hvorfor har ikke personellet god nok kjennskap til sentrale arbeidsoperasjoner.
Mangelfull vurdering av konsekvenser
Ptil påpeker at Statoil heller ikke har en god nok vurdering av størrelsen på gasslekkasjen og hvilke konsekvenser det ville ha fått om gassen var blitt antent.
– Sannsynligheten for en undergrunnsutblåsing er heller ikke godt nok diskutert, sa Hanne Etterlid.
Læring
Hvordan jobber Statoil med systematisk læring etter disse hendelsene?
Statoil har iverksatt en rekke gode tiltak, sa blant annet Magne Ognedal.
– Selskapet har som mål å være ledende på HMS. Men det er et stykke vei å gå for å komme i mål.
Hva svikter? Er programmene gode nok, spurte han.
– Det er naturlig at Statoil nå ser på de andre delene i selskapets produksjonskjeder, ikke bare på Gullfaks. Ptil er nødt til å fortsatt å følge utviklingen på en grundig måte, slik vi har gjort i denne omorganiseringsperioden i forbindelse med sammenslåingen av Hydro og Statoil.
Læringspotensialet ble kommentert fra salen: Læring fra tidligere hendelser ser ikke ut til å ha gode vekstvilkår?
– Vi forutsetter at læring fra tidligere hendelser er med som læringsgrunnlag i forhold til den videre prosessen, svarte Inger Anda.
Fra salen ble det også stilt spørsmål om Ptil fortsatt har tro på trykkbalansert boring?
– Ja, svarte Inger Anda. Vi har fortsatt tro på at dette er en brukbar metode.
Når skal produksjonen starte opp igjen?
– Det er Statoil som sitter med nøkkelen her, sa Ognedal. Vi sjekker kvaliteten på planene før Statoil har en forsvarlig drift. Vi forventer at vi er løpende orientert.
Det ble påpekt fra salen at Seawell som har borekontrakten på Gullfaks, ikke var med i granskingsgruppen.
– Jeg er enig i at det er underlig, sa Finn Carlsen. Det ville vært naturlig at Seawell også satt i denne gruppen.
Har kostet ressurser
Svært mye av Ptils ressurser er brukt i forbindelse med Statoil og Gullfaks. Det koster.
– Derfor får vi også vanskelige prioriteringsproblemer på grunn av dette. Men det skal vi klare. Vi må følge dette meget nøye, sa Magne Ognedal.
Linker til rapporter om saken på Ptils hjemmeside:
http://www.ptil.no/nyheter/varsel-om-paalegg-til-statoil-gullfaks-c-article7408-24.html