Fristen for høringssvar er satt så tidlig som 25. september 2014. På grunn av ferietid blir konsekvensen en svært knapp høringsrunde hvor endringsforslagene neppe vil få noen grundig behandling.
Arbeids- og sosialdepartementets forslag til ny arbeidsmiljølov får store konsekvenser for norske arbeideres lønns- og arbeidsforhold. I Norge har vi tradisjon for at store endringer i lovverket, som for eksempel arbeidsmiljøloven, skal ha en grundig behandling før endringene eventuelt iverksettes.
– Ved store endringer hvor det var viktig å få inn synspunkt både fra arbeidsgivere, arbeidstakere, myndigheter, forskere og så videre, brukte man utvalgsarbeid for å kartlegge problemstillinger og komme opp med forslag som skulle behandles, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, Roy Erling Furre.
Disse utvalgsarbeidene endte i NOU (Norges offentlige utredninger) som hadde implementert partenes forskjellige syn og var grundig gjennomdiskutert.
– I denne viktige saken er det ikke en gang tenkt på noe utvalgsarbeid. Det betyr at muligheten for å påvirke forslaget er minimal, og med en høringsfrist på tre måneder hvor en måned forsvinner i ferietid, er det stor fare for at endringene går igjennom uten særlig diskusjon.
YS, LO og UNIO med felles brev til Arbeids- og sosialdepartementet
YS, LO og Unio har i et felles brev påpekt at på grunn av ferietid, blir det for kort høringsperiode. YS ønsker en forsvarlig, grundig og bred gjennomgang av endringsforslagene fra departementet og da trenger vi mer tid enn to måneder som det i realiteten blir, sier YS i en uttalelse til YS-forbundene.
Arbeids- og sosialdepartementet har meldt tilbake at høringsfristen utsettes med 14 dager, «dog ikke for «midlertid ansettelser, her opprettholdes 25. september som frist.»
Høringsmøte i YS
Fredag 12. september er fristen for å sende høringskommentarer til YS. Torsdag 18. september innkaller YS til høringsmøte i møtelokalene til Norges Røde Kors, konferansesenter.
Denne fristen opprettholdes selv om man har fått 14 dager ekstra til behandling av endringsforslagene.
Samlet skal dette danne en bred forankring av YS sine standpunkter og kommentarer som sendes departementet som vårt høringssvar, skriver YS.
Fleksibilitet innenfor trygge rammer
Forslagene presenteres som oppmykning av arbeidsmiljøloven, til beste for menneskene.
På departementets hjemmeside omtales dette som «Et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv».
I en gjennomsnittsfamilie i dag er både mor og far i jobb. De har unger i en alder som krever tilsyn, leksehjelp, kjøring til og fra fritidsaktiviteter, foreldremøter/samtaler, gjerne også hjelp og pleie av eldre slektninger. En del familier har enslige forsørgere med enda større belastninger og behov for trygge rammer og forutsigbare lønns- og arbeidsforhold.
Det «moderne familielivet» anno 2014 er et særdeles travelt liv med små marginer både økonomisk og tidsmessig, og utfordringer med midlertidig ansettelse, altså ingen fast jobb, lengre arbeidstid, mer overtid, søndagsarbeid, endringer i skiftplaner og gjennomsnittsberegning av arbeidstid slik at det kan avtales lenge vakter i skift og turnus, for å nevne noen av endringsforslagene, kan neppe defineres som et trygt og familievennlig arbeidsliv.
For unge familier med mindreårige barn, og ja, med brukbar lønn, men med høye bokostnader, utfordrende logistikk mellom hjem, barnehage, skole og arbeidsplasser, må dette fortone seg som et mareritt i våken tilstand.
Det har liten hensikt å pynte forslaget med moderne begrep som fleksibilitet for å møte framtida. Dette er en moderne og fleksibel gave til næringslivet på bekostning av arbeideren og hennes/hans familie.
Konkrete forslag
Adgangen til å stoppe ekstreme turnusordninger fjernes. Antallet timer arbeidsgiveren kan pålegge en ansatt utvides fra 10 til 15 timer i uka, og fra 25 til 30 timer i måneden. Også lokalt skal det gis adgang til å øke timetallet. Grensen økes til 20 timer i uka og 50 timer i måneden.
Fagforeningenes rett til å saksøke en bedrift som de mistenker bruker ulovlig innleie, fjernes. Regjeringen vil innføre unntak fra likebehandlingsprinsippet for vikarer i EUs vikarbyrådirektiv, og de vil sikre at bemanningsselskaper kan inngå egne tariffavtaler med vikarenes fagorganisasjoner. Disse avtalene trenger slett ikke samsvare med vilkårene som brukes i bedriftene de vikarierer i. Man jobber altså side om side med samme arbeidsoppgaver, men med forskjellige lønns- og arbeidsforhold.
Også pensjonen får et «løft» i feil retning
For oljearbeidere som i årevis har jobbet for å senke aldersgrensen i oljeindustrien, er dette trist lesning. Utslitte oljearbeidere med muskel- og skjelettskader som prøver å holde seg i arbeid fram til pensjonsalder, kan nå belage seg på å jobbe i flere år ekstra. Regjeringen legger fram forslag om å heve aldersgrensen fra 70 til 72 år, alternativt fra 70 til 75 år.
At enkeltmennesker i fysisk «snille» yrker ønsker å jobbe noen år ekstra, er positivt, det støttes også av seniororganisasjoner. Det er imidlertid langt fra en kontorstol til stillasarbeid eller boredekksarbeid på en plattform i Nordsjøen.
Tariffavtalene må styrkes
Regjeringen flytter grensene for hele arbeidslivet. På kort sikt rammes svake grupper, på lengre sikt, oss alle, sier Roy Erling Furre.
– Tariffavtalene har hatt som en forutsetning at arbeidsmiljøloven skal forbli. De som er direkte beskyttet i tariffavtalene har en viss trygghet. I tariffavtalene kan partene avtale lavere begrensninger. De som ikke har avtale, men har lent seg på arbeidsmiljøloven fordi den har gitt god nok beskyttelse, mister nå de trygge rammene.
Vil høringssvar ha noe for seg?
– Uansett hva man skriver som svar i høringsrunden, spørs det om de ikke bare kjører dette igjennom. De vil få flertall i Stortinget ved hjelp av enten Venstre eller Kristelig Folkeparti.
Det kan reverseres ved en ny regjering?
– Ja, det kan det selvfølgelig. Det ble gjort under Bondevik II-regjeringen i 2005. Lovendringene den gang varte ikke veldig lenge.
Pensjon for oljearbeidere
Nordsjødykkerne har 67 års pensjonsgrense fortsatt. Økes denne grensen til 75 år, blir det latterlig, for ikke å si grotesk.
– De fleste operatøransatte har i dag særaldersgrense på 65 år, med bakgrunn i lønnsnemnd fra tidligere forhandlinger, sier Roy Erling Furre.
Oljearbeidere har jo også beredskapsansvar, altså sikkerhetsfunksjoner på plattformene som skal ivaretas. Hvordan syns du det harmonerer med de nye aldersgrensene for pensjon?
– Vi vet jo at for folk opp i 60-årene kan det være en prøvelse å gjennomføre sikkerhetskursene. Med sikkerhetsansvar i tillegg, vil det for mange ikke være mulig å fortsatt stå i jobb.
Da er konsekvensen tap av helsesertifikat og uføretrygd. For en gammel sliter er det en lite verdig måte å forlate arbeidsplassen sin på.
SAFE magasinet 2-2014 har flere artikler om forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven.
Link til høringsbrev og dokumenter på hjemmesiden til ASD:
|
|
|
|