Politiet har etterforsket ulykken uten å finne noe straffbart forhold, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Trygve Ritland ved Vest politidistrikt. På bakgrunn av politiets etterforskning henlegger statsadvokaten saken mot Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) og Airbus.

Vi hadde en nesten tilsvarende ulykke i 2009, sier Roy Erling Furre, organisasjonssekretær HMS i SAFE.

– På bakgrunn av den ulykken burde vi ha sluppet Turøy-ulykken i slutten av april 2016 hvor 13 mennesker omkom.

Etter ulykke nummer to ble Super Puma-helikoptrene satt på bakken.

Statens havarikommisjon la i juli i år fram sin rapport om ulykken.

Rapporten konkluderte med at utmattingsbrudd var årsaken til ulykken, og den inneholdt sterk kritikk både mot EASA og Airbus. Disse to var uenige i kommisjonens framstilling, og EASA, sammen med Luftfartstilsynet, opphevde forbudet mot å bruke helikoptrene.

– Kommisjonen var klar nok i sin konklusjon til at vi ikke vil se en Super Puma i lufta igjen. Vi skal ikke risikere folks liv for å ta en Super Puma i bruk igjen.

Dessverre er det flere land som likevel velger å bruke disse helikoptrene.

Både Island og flere østeuropeiske land bruker dem. I Norge og Storbritannia er de derimot ikke i drift.

Ansvar og skyld?

Ansvarsforholdene er klare, sier Furre. Alle involverte aktører har et formelt ansvar på sitt nivå. Skyldspørsmålet derimot, ligger nok hos Airbus som har utviklet et helikopter som ikke er sikkert. I granskingskommisjonens rapport har man vurdert skyldspørsmålet grundig, og frikjent både helikopterselskap, piloter og mekanikere. Man sitter da igjen med et ledd, nemlig produsenten. Det er ingen tvil om at nettopp produsenten Airbus ikke gjorde nok for å kartlegge årsakene til ulykken i 2009. Det slår Statens havarikommisjon fast.

Skyld og erstatningsansvar er det derfor ingen tvil om, sier Roy Erling Furre.