Regjeringen kom med krisepakke til olje- og leverandørindustrien

Pressekonferanse 30.04.2020 Foto: Rebecca Bjerga
Pressekonferanse 30.04.2020 Foto: Rebecca Bjerga

Regjeringen holdt en pressekonferanse tidligere i dag om en krisepakken til olje- og gassnæringen. De går med på skattepakken som Safe og YS har bedt om: oljeselskapene skal betale mindre skatt nå, men mer skatt når krisen er over.

– I dag legger vi frem forslag til en omfattende tiltakspakke for å opprettholde aktiviteten i olje- og gassnæringen og leverandørindustrien. Vi foreslår målrettede, midlertidige endringer i skattesystemet, slik at planlagte prosjekter kan bli realisert. I tillegg foreslår vi en grønn omstillingspakke, sier statsminister Erna Solberg.

SAFE er fornøyd med at Regjeringen foreslår en skatteutsettelse, men fastholder kravet om at dette skal sikre arbeidsplasser. Dette er ikke en gavesjekk til bransjen, men en mulighet til å sikre forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser.

– Fra vår side har det hele tiden vært en klar forutsetning at pengene øremerkes slik at det også kan spores at dette blir brukt på økte investeringer og ikke til å øke bunnlinja i selskapene. Det må ikke bli snakk om å gi oljebransjen en blankofullmakt om inntekter, men selskapene har nå fått en glimrende mulighet til å skape og bevare arbeidsplasser, det er også det disse pengene er ment for, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst til Stavanger Aftenblad. Les hele intervjuet her

Relevante saker kan du lese her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tiltak-for-olje–og-gassnaringen-og-leverandorindustrien/id2700656/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/finansministerens-innledning-pa-pressekonferanse-om-koronasituasjonen28.-april/id2700200/

Nedbemanning på Valhallfeltet. Foto: Aker BP
Nedbemanning på Valhallfeltet. Foto: Aker BP

Situasjonen for våre medlemmer i forbundene i olje- og leverandørindustrien, SAFE og Negotia, krever aktiv handling, og YS støtter forslaget om utsettelse av skatt gjennom direkte utgiftsføring, slik at selskapene får fradrag for hele investeringskostnaden, inklusive friinntekten, samme år som investeringene foretas.

Siden koronaen traff oss midt i magen for noen uker siden, har deler av industri-Norge skiftet karakter. Arbeidslivet er på vent, og oljeindustrien framstår som en usikker bransje med lavere oljeproduksjon hvor permitteringer og oppsigelser inngår som kortsiktige planer. Industrien er ikke rammet av koronasyke oljearbeidere, men av en global markedskrise som omfatter et synkende behov for oljeprodukter. Selv om ingen vet hva slags koronaframtid vi får, vil Norge likevel ha behov for en oljeindustri som sikrer at Norge fortsatt har verdiskapning stor nok til at hjulene igjen kan gå rundt.

Hilde-Marit Rysst Foto: Rebecca Bjerga
Hilde-Marit Rysst Foto: Rebecca Bjerga

Vi må ha en oljeindustri som både sikrer Norge de nødvendige inntektene for å kunne videreføre et godt velferdssamfunn, og samtidig kan være en teknologisk drivkraft mot et grønt skifte, sier forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst.

– Industrien og regjeringen har selv sagt før koronaen traff oss, at denne bransjen vil være en av Norges viktigste i minst 50 år til. Dersom leteboring ikke opprettholdes som før korona, vil det bety at Norge innen få år vil ha stor produksjonsnedgang på norsk sokkel, med færre arbeidsplasser og lavere inntekter til stat og kommuner. 

Endring i fradrag for investeringer

For selskapene gjelder det altså først og fremst utsettelse av skatt gjennom direkte utgiftsføring og fradrag for hele investeringskostnaden, inklusive friinntekten, samme år som investeringene foretas.
Om petroleumssektoren brått legges død vil svært mange av virksomhetene slite med å omstille seg til nye markeder, og de som jobber der vil slite med å finne nye jobber. Kravene som YS stiller, er rettet inn mot aktivitet i næringen på kort sikt, og bidra til omstilling på lang sikt.
På kort sikt vil det sikre investeringsevnen i selskapene, og som følge av det, hjelpe leverandørkjeden. På lang sikt vil dette kunne bidra til å legge et grunnlag for verdiskapning, omstilling og sysselsetting i olje og gassnæringen også etter 2030, sier YS.
Eksempler på investeringer som bør nyte godt av en slik ordning er prosjekter knyttet til vedlikehold, plugging av brønner, oppryddingsarbeid, samt prosjekter som bidrar til forsering av fullskala karbonfangst og lagring av CCS, elektrifisering av sokkelen og utvikling av havvind.
YS mener at selskapene som får fradrag for investeringer skal garantere at investeringene bidrar til:
● å opprettholde og skape arbeidsplasser i olje og leverandørindustri
● kompetanseutvikling hos de ansatte
● klimavennlige løsninger/klimakutt på lang sikt
● god avkastning for den enkelte virksomhet over tid
● inntekter til staten

Insentiver for omstilling

YS mener at man i tillegg nå må få på plass flere insentiver som bidrar til å øke andelen fornybare prosjekter på norsk sokkel. Innenfor havvind er teknologien moden nok til å skaleres opp, både flytende og bunnfast, og man kan gå for storskalautbygging og høste læring for norsk leverandørindustri med store anlegg. Det bør satses mer på hydrogen som et element inn i å redusere vårt eget karbonavtrykk.
Til nå er det utlyst to områder og regjeringen har bedt om innspill på et tredje område. Vår anbefaling er at Utsira nord åpnes for flytende havvind og sørlige Nordsjø 2 åpnes for bunnfast. For utbygger- og utviklersiden er det særlig skatte- og avgiftsregler man må se på. I tillegg må man se på det næringsrettede virkemiddelapparatet, og sikre at det tilføres midler som leverandørindustrien eller forskningsmiljøene kan søke på og benytte seg av. Nå er tiden inne for å utnytte mange års erfaring og kunnskapsutvikling, og ikke minst skape nye arbeidsplasser på skuldrene av den tradisjonelle olje- og gassnæringen.

Kompetanseheving for omstilling

Stortinget har i krisepakkene satt av store midler til kurs og etterutdanning for permitterte og ledige, samt til bedriftsintern omstilling. Stortinget har oppfordret regjeringen og arbeidslivets parter til å utvikle et konkret forslag til kompetansehevingstiltak innenfor bransjene.
YS mener at myndighetene raskt bør gå i dialog med relevante arbeidstaker- og
arbeidsgiverorganisasjoner i olje og leverandørindustri for å utvikle programmer for omstilling og kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling skal prioritere:
grunnleggende ferdigheter og digitalisering, og omstilling i oljesektoren.

Ungdom er framtida

Kompetanse og utdanning av unge er viktig for framtida, sier Hilde-Marit Rysst.

– Nå ser vi at arbeidsplasser igjen blir uforutsigbare og utrygge, noe som gjør at færre vil satse på et yrke hos oss. Forrige gang ble det bråstopp i utdannelse og det vil skje igjen. Vår bransje har alltid vært en foretrukket bransje, spennende, langsiktig og med gode arbeidsforhold. Disse fordelene forsvinner nå.

Myndigheten må på banen for at ikke bransjen på ny går i kne, mener Rysst. Vi som har jobbet her i mange år vet at alt går i bølger.

Etter sist krise som enda ikke var helt over, slet bransjen med å få ungdommen til å satse på oljefag. Dersom en igjen må kaste ut de unge og kompetansen de sitter på, frykter vi at de aldri vil komme tilbake.

Illustrasjonsbilde. Lærlinger på Kårstø. Foto: Mette Møllerop
Illustrasjonsbilde. Lærlinger på Kårstø. Foto: Mette Møllerop

Økonomi og aktivitet

SAFE, Negotia, YS støtter skatteutsettelser for bransjen. Det vil sørge for økt aktivitetsnivå. Bedriftene må garantere for gjennomføring og aktivitet. Dersom utsatt skatt for oljeselskapene fører til at en kan opprettholde og øke sysselsettingen i industrien, så støtter selvfølgelig SAFE dette på lik linje med NOG og andre, bekrefter Hilde-Marit Rysst.

– Dersom vi skal klare et grønt skifte, er vi avhengig av godt skolert og erfarent personell til å utvikle de nye arbeidsplassene.

Endret skatteregime for haleproduksjon vil gi mer produksjon og utnyttelse av eksisterende infrastruktur, mer forutsigbarhet og ryddige  fremtidsplaner. Dette gir flere ansatte, og tryggere og mer langsiktige arbeidsplasser for den enkelte.

Vedlikehold på Mongstad. Foto: Mette Møllerop
Vedlikehold på Mongstad. Foto: Mette Møllerop

Dersom myndighetene, representert ved Tina Bru, nå vedtar at Norge skal kutte produksjon, må de tillitsvalgte i selskapene tas med på råd om hvor det stenges, fordeling og hva denne stengingen kan brukes til.

– Det er mange revisjonsstanser som er satt på hold, mye etterslep på vedlikehold som kan prioriteres. Da kan en bruke sysselsetting og kompetansen i leverandørbedriftene til å oppgradere de felt og installasjoner som trenger en oppgradering.
Det samme gjelder dersom petroleumsanlegg på land må stenge grunnet overproduksjon. Da kan en iverksette oppgradering av eksisterende anlegg, ta igjen etterslep i vedlikehold og gjøre anleggende mer miljøvennlige.

Det er et stort politisk press nå, fra ytterste høyre til ytterste venstre, som støtter opp om at vi må sikre denne bransjens fremtid nå. Selv noen av de som kanskje står høyest på barrikadene for en grønn omstilling, har skjønt at oljenæringen er en del av løsningen for en grønnere klode, sier Hilde-Marit Rysst.

Skriv ut siden