To av SAFEs sentrale tillitsvalgte ble pensjonister fra 1. januar. Pensjonist ble også forbundets magasin- og nettredaktør, Mette Møllerop. Hva tenker de vordende pensjonistene om årene de har tilbragt i SAFE, og hva slags liv og planer venter på dem til neste år? Her er Roy Aleksandersen første mann ut (artikkel fra SAFE-magasinet 2020 Nr. 3)

– Jeg har jobbet 24/7-jobb, altså nærmest døgndrift i mange år, og nå blir det i stedet familieliv hele døgnet. Det blir spesielt.

Har du lagt noen planer for det nye livet?

– Ikke så mange, men jeg har nok å ta meg til hjemme til å begynne med, og jeg kommer i til å prioritere trening framover. Trening har det blitt for lite av de siste årene, så dette skal jeg ta tak i nå. Dessuten har jeg barn og barnebarn som jeg nå forhåpentlig får både tid og muligheter til å være mer sammen med. Familien blir endelig vinneren. Det skal bli kjekt!

Oljeansatt siden 80-tallet

Jeg har vært veldig heldig med jobb og arbeidsliv, sier Roy.

– Jeg begynte i rederiet Smedvig i 1985, med fagbrev som rørlegger og tok og fagbrev som mekaniker. Som så mange andre bedrifter og selskap i oljeindustrien, endret selskapsstruktur og organisasjon seg også for dette selskapet. Smedvig ble etter hvert til Seadrill, så kom Seawell, og nå er det altså blitt til Archer.

Roy ble ganske raskt tillitsvalgt. I 1994 ble det arbeidsplass på land, da som heltidsvalgt klubbleder i den daværende OFS-klubben,  (Oljearbeidernes Fellessammenslutning). Som arbeidsgiver har de respektive selskapene oppført seg ryddig, mener Roy.

– Smedvig var en solid arbeidsgiver og som hovedtillitsvalgt la de forholdene til rette for meg, stort sett.

Stort sett?

– Ja, du går vel neppe gjennom arbeidslivet som klubbleder uten å møte noe motgang. Da jeg ble valgt som klubbleder var jeg nesten helt fersk, og jeg «så ikke lenger enn til nesetippen». Det sa jeg også til arbeidsgiveren min. Ja, jeg var ydmyk og la sågar til,  «prøver dere å lure meg, så blir tifold tilbake i etterkant».  Arbeidsgiver var klar på at jeg som nyvalgt leder trengte noen år på å opparbeide meg kompetanse og derav forutsigbarhet. Gode relasjoner falt dermed fort på plass. Likevel er det klart at konfliktene både i 1997 og 2004 ga samarbeidsforholdet utfordringer, men så lenge en opptrer åpent, ærlig og ryddig, så faller ting på plass igjen.

Et godt utgangspunkt for et konstruktivt samarbeid mellom klubb og arbeidsgiver?

– Ja, definitivt. Vi har hatt en god tone, vi har respektert hverandres roller og vi har funnet gode løsninger på de fleste saker. Vi vinner ikke alltid, men det må vi tåle og akseptere.

Aldri en dag lik

Jeg har fått være med på fantastisk mye spennende som tillitsvalgt og klubbleder, forteller Roy.

– Kanskje er det en liten overdrivelse å si at ingen dag er lik, for det har også blitt en del tradisjonelt papirarbeid med blant annet gjennomgang og vurdering av lønnsstatistikker og tariffavtaler i løpet av disse årene. Likevel må jeg si at arbeid og utfordringer har gitt meg mange forskjellige arbeidsdager. Jeg har hatt mulighet til å påvirke og derav også fått gjennomslag for gode løsninger for våre medlemmer. Godt samarbeid med klubbene og områdeutvalgene har bidratt i hverdagen.

Lære av historien

Det er viktig å kunne lære av historien.  Fellesskapets interesser må stå i sentrum, hvis   fagbevegelsen skal få gjennomslag for gode løsninger for alle.

– Alle må bidra. Min force har hele veien vært å jobbe for et rettferdig arbeidsliv. Vi, arbeidstakerne, skal ha vår andel av godene. Det er viktig å holde sammen, og derfor er fellesskapet mitt mantra.

Roy trekker fram betydningen historien vår har for å kunne utvikle et godt arbeidsliv for framtida.

– Skal vi gå framover, må vi vite hvor vi kommer fra. Vi trenger denne kunnskapen i bunn. Det er på historien vi bygger fremtiden.

Og når man ikke lykkes med de gode løsningene?

– Vi kommer ikke i mål med alt. Det er tross alt to parter som forhandler om akseptable løsninger. Vi lykkes ikke alltid med å nå målene, men det kan fort bli feil å skylde på andre. Det er både lurt og nødvendig å analysere de situasjonene vi ikke har lyktes i, og de sakene vi har tapt. Det er det vi lærer av. Valg av strategi og «kjøttvekt» er viktige momenter i så måte. De beste resultatene har vi fått når arbeidstakerne har stått samlet bak kravene.

Stolt SAFER

Både som klubbleder og som en del av ledelsen i SAFE har Roy fått mulighet til å gjøre en forskjell for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

– Sammen med medlemmene har jeg fått bidra til å utvikle tariffavtalene og hovedavtalene. Jeg er stolt over hva vi har klart å få til. Utfordringene nå kan fort bli å holde fast på rettighetene vi har brukt årtier på å nå.

I lys av de gode avtalene SAFE har fått til, forsvarer vel begrepet «Stolt SAFER» sin plass?

– Ja, og det er et begrep jeg deler med hele forbundet vårt. Det har gått inn i vår terminologi, og det er blitt et uttrykk medlemmene bruker med stolthet.

Hva er det viktigste du og SAFE har opplevd?

– Respekt! Alle vet når OFS og SAFE mener alvor. De siste årene har jeg virkelig følt at vi blir tatt på alvor. Overalt! Jeg har vært med på å vinne fram i Arbeidsretten. Vi har fokusert på tillitsvalgets rettigheter. Vi har holdt fast ved omfangsbestemmelser, som for eksempel tariffavtalene til NR-området. Denne avtalen gjelder ikke bare på sokkel, men og ved landligge.

Roy trekker fram kampen for klubblederen i Island Offshore, Alf Rune Kalland, som særlig viktig.

Som kjent slo en enstemmig Arbeidsrett fast at oppsigelsen av klubbleder og hovedtillitsvalgt i Island Offshore Crewing, IOC, var tariffstridig og ugyldig.
Da saken var vunnet, sa Alf Rune Kalland at selvfølgelig er dommen viktig for meg personlig, men jeg er minst like glad for dommens prinsipielle betydning for hele fagbevegelsen, uansett hvilket forbund du hører hjemme i.

– Det er også kjernen i dette. Denne kampen gjelder selvfølgelig både enkeltmennesket og kollektivet. Det er enkeltpersoner som må stå i dette, men seieren omfatter oss alle, slik det også gjorde i Oddleiv Tønnessen-saken som pågikk i seks år og fikk sin endelige løsning i Høyesterett i mai 2006.

Vi vinner ikke alt, har du sagt. TIOS er et eksempel på det.

– Ja, vi fikk juling i forbindelse med TIOS-saken. Der trodde vi at vi hadde en god sak, men retten var ikke enig med oss i det. Vi vinner ikke alle slag, men vi står opp for medlemmene og vi forsøker. Grunnlaget er samhold. Det er samholdet som avgjør. Utfordringer kommer, og samhold og støtte vil avgjøre hvilke løsninger og resultater vi får. Fagforening er definitivt ikke de ensomme helters kamp.

Det er viktig at SAFE tør der andre tier, sier Roy, og trekker fram et godt eksempel.

– Roy Erling Furre er et av disse gode eksemplene, og SAFE er stolt av alle de resultatene han har fått til.

Advokatkulturen

Roy trekker videre fram en utvikling hos arbeidsgiverne han misliker sterkt. I stedet for en arbeidsgiver som kjenner bransjen, bedriften og arbeidsforholdene, bruker arbeidsgiverne  nå advokater i forhandlingene.

– Uenighetsprotokollene har eskalert, naturlig nok. Før møtte vi arbeidsgiverne over bordet. Arbeidsgiveres representanter kjente bedriftens arbeidsforhold og kultur. Nå møter vi advokater. Dessverre vil det nok også prege vårt forbund fremover. I framtida må også SAFE bruke jurister og advokater i større grad. Tidligere fant vi lokale løsninger i tråd med tariffbestemmelsene. Nå krangler bedriftene på alt.

Uten nærhet til problemstillingene og tilstrekkelig kunnskap om hva som ligger bak avtaleverket, fjerner arbeidsgiverne seg fra løsninger som kunne vært til beste for begge parter. Det blir en form for fremmedgjøring når advokatene fronter bedriften i stedet for arbeidsgiveren?

– Ja uten tvil. Min erfaring fra årene med forhandlinger i Smedvig, Seadrill og Seawell viser nettopp at likeverdig kunnskap gir ærlige og konstruktive resultater. Det er ikke dermed sagt at vi alltid fikk gehør for våre krav eller innspill, men avgjørelsene ble tatt i en likeverdig kontekst. Begge parter har den samme kunnskapen.

Hva nå?

– Jeg blir ikke noen «sjuende far i SAFE-huset», men jeg kan gjerne bidra med råd og hjelp om det er behov for det. Det blir rart, men jeg er sikker på at det går seg til. SAFE har valgt gode representanter i alle sentrale posisjoner etter kongressvalget, og de kommer til å følge opp det gode arbeidet som medlemmer og tillitsvalgte har lagt ned i SAFE. SAFE er i gode hender. Samtidig kommer jeg selvfølgelig til å følge SAFE framover, og nå i overgangsfasen mellom «gamle og nye koster», skal jeg selvfølgelig hjelpe til.

Det har vært mange år med døgndrift, blir det stille nå?

– Ja, det har vært kolossalt mye å gjøre, og jeg har aldri vært redd for å ta et tak, dermed kan pensjonisttilværelsen bli en brå overgang. Men man venner seg til alt, og familien blir nok i hvert fall glad for dette.

Ettertanke

Til slutt, hva er det viktigste SAFE har opplevd?

– Respekt! Alle vet når OFS / SAFE mener alvor. De siste årene har jeg virkelig følt at vi blir tatt på alvor. Overalt! Dette ser også ansatte i bransjen. Nye medlemmer strømmer til og ønsker å bli en del av SAFE.

Hva vil du savne?

– Jeg kommer til å savne arbeidsplassbesøk. Input, nytten ved å treffe folk, høre hva folk er opptatt av, hvor skoen trykker. Jeg kommer også til å savne utfordringene, å gå på for å fronte nye problemstillinger. Vi må aldri glemme at vi må holde fast på avtalene våre, ingen utvanning av «bibelen vår», hovedavtalen!

Jeg har fått jobbe med en fantastisk gjeng i disse årene, sier Roy.

– Det gjelder både klubbene ute i organisasjonen og kollegene på arbeidsplassen i SAFE. Trivselsfaktoren på SAFE-huset har vært veldig god. Jeg må og berømme SAFE som arbeidsgiver. Det har vært fine år med SAFE-sjefene. I den sammenhengen må jeg trekke fram Hilde-Marit Rysst og Terje Nustad som forbundsledere. De har vært gode mentorer. Bjørn Tjessem har også bidratt kolossalt i denne sammenheng.

Hva tenker arbeidsgiverne i bransjen om deg når du forsvinner inn i pensjonisttilværelsen?

– He, he. Arbeidsgivere utenfor SAFE er sikkert glade for å bli kvitt meg, men da som motpart ved forhandlingsbordet. De bør imidlertid ikke senke skuldrene, de nye «kostene» i SAFE vet hvor skapet skal stå.

Dine beste egenskaper i jobbsammenheng?

– Terrier, samtidig en god diplomat. Vær forberedt og ha argumentene. Det tror jeg er de begrepene som passer best.

Det høres ut til å være en god kombinasjon?

– Ja, jeg mener det har vært det, i denne bransjen er dette viktig for å komme i mål.

Er det noe du angrer på?

– Strategisk? Nei, jeg tror ikke det.

Og et råd til forbundet til slutt?

– Fortsett å tørre å ta kampene. SAFE har mange års erfaring. Det vi ikke vet, er det mange andre som har kunnskap om. Da er det viktig å vite hvor vi kan få svar. Vi må utvikle nettverket av «hjelpere». Vi har mange dyktige tillitsvalgte og kontaktpersoner i og rundt organisasjonen som sitter på kunnskap og som gjerne vil bidra. Det er også mitt råd til de som nå overtar. Aldri være redde for å be om råd og hjelp.

Så takk til alle gode venner og kollegaer! Der vært kjekt å få jobbe sammen med dere. Så alle nevnt og ingen glemt.

Les denne artikkelen også i SAFE-magasinet nummer 3, desember 2020